Gå til sidens hovedinnhold

Arne Nicolai startet med «glemt» produksjon på gården i Furnes: Nå klarer han ikke å produsere nok

I 2013 begynte Arne Nicolai Bøhmer å produsere en av de fire hovedingrediensene i øl. Nå blir han hedret.

På Stor-Gaalaas gard i Furnes har Arne Nicolai Bøhmer vært en tur nede i kjelleren. Med seg opp trappa, har han et par flasker øl og ei flaske whisky.

Gardbrukeren har ikke bydd inn på skjenk, men de tre flaskene inneholder alle en ingrediens som gjør at Furnes-bonden nylig ble tildelt utmerkelsen «Årets Ølhund» av Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

Den ene flaska er noen år gammel. «Norsk høst», fra bryggeriet Nøgne Ø i Grimstad, lansert i 2016. «Traditional norwegian ale» står det på den brune flaska. En av ingrediensene er malt produsert på garden til Bøhmer. «Norsk høst» var sammen med blant andre «Alstadberger», fra Klostergården Håndbryggeri på øya Tautra, blant de første ølene i Norge på mange tiår som utelukkende var brygget med norske råvarer.

– Var ingen å spørre

Øl er hovedsakelig framstilt av vann, gjær, humle og malt og en skulle tro at alt dette var å oppdrive i rikelige mengder i Norge. Men norsk malt i kommersielle mengder har siden 1980-tallet nærmest vært umulig å oppdrive.

Bøhmer har drevet garden i Gålåsvegen siden 2009 og driver blant annet med utegris. I 2013 så han etter flere bein å stå på og falt ned på at han ville forsøke å produsere malt.

Historisk er dette noe det har blitt gjort mye av i Norge, men ikke de siste tiårene. Ringnes drev det siste store malteriet i Norge, som ble lagt ned for rundt 40 år siden.

– Til å begynne med var jeg så å si helt alene med å lage malt. Det var heller ingen å spørre om hvordan man skulle lage malt og det var lite informasjon på internett den gang. Det var ingen gode svar å finne og det var bare å prøve seg fram, sier gardbrukeren.

– Hvorfor landet du på produksjon av malt?

– Man ser at det å være gardbruker i Norge i dag, ikke er så fett økonomisk. Først var det i bunn en grunnleggende interesse for ølbrygging. Så var det for å finne en produksjon der man kan foredle på garden og få mer ut av det man selv produserer, svarer han.

– Klarer ikke å produsere nok

Det er i hovedsak kornarten bygg som brukes til å lage malt. De siste tiårene har nesten all bygg som dyrkes i Norge gått til dyrefôr.

Bøhmer dyrker bygg på 360 mål og gjennom bedriften Norsk Malt produserer han nå mellom 100 og 150 tonn malt i året. Etterspørselen er stor, beskriver furnesingen.

– Jeg klarer ikke å produsere nok, sier han.

Hele prosessen fra såkorn til ferdig malt er ivaretatt på garden og det legges mye tid i produksjonen, med få maskiner involvert i prosessen.

I tillegg til Nøgne Ø, er Haandbryggeriet i Drammen av de mer kjente bryggeriene som benytter seg av malt fra Bøhmer. Fortsatt er det få produsenter i Norge med en maltproduksjon av en viss størrelse.

– Det å dyrke bygg til produksjon av malt, er utfordrende med værsituasjonen vi har i Norge. Hvis høsten blir våt, så er det ikke sikkert at byggen er egnet til matproduksjon. Man må ta høyde for at det ikke er hvert år det blir like god kvalitet, sier Bøhmer.

– En stor ære

Gardbrukeren forteller at han de siste årene har brukt mye tid på å framsnakke bruken av norske råvarer i ølbrygging og beskriver at han er stolt over å motta utmerkelsen «Årets Ølhund.» Han deler årets pris med Tyson Weaver, som er en av de andre større maltprodusententene i Norge. Weaver holder til i Skogn i Trøndelag.

– Hva tenker du at det faktum at du får denne prisen sier om det du har fått til her på garden?

– Det viser at vi har satt et fotavtrykk i den norske ølindustrien. Vi har brukt sinnssykt mye tid på å si til bryggeriene at de bør bruke norske råvarer og vi har brukt mye tid på å si til bryggeriene at de kan skape en identitet rundt ølet, ved å bruke norske råvarer. Forbrukeren er opptatt av det og vi merker veldig godt at øl med norske råvarer er etterspurt. Det å bruke norsk malt i ølet, det er salgsutløsende. Det var det ikke før. Da jeg begynte, så var det kun noen få superinteresserte, sier furnesingen.

Nylig mottok han prisen på Sentralen i Oslo under den såkalte «Juleølpremieren», der norske bryggerier også lanserte årets juleøl. 29 bryggerier, 300 gjester og utallige sorter juleøl er på plass.

– Det er en stor ære. Det er sykt at en bonde fra Furnes er verdig en pris fra bryggeriforeningen, sier Bøhmer.

– Ildsjeler

Hege Ramseng er kommunikasjonssjef i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Hun forteller at på 1800-tallet ble det maltet korn overalt i Norge, men at det altså på et tidspunkt på 1980-tallet nærmest ble full stopp i produksjonen.

– De byggtypene som har blitt produsert i Norge de siste tiårene, har ikke egnet seg til å produsere malt. På et tidspunkt la man om produksjonen til en type bygg som var bedre egnet til dyrefôr. Malt er en sentral bestanddel i ølproduksjon. Man kan ikke lage øl uten malt. Det har ikke vært god nok kvalitet på det norske maltet og derfor har man kjøpt fra andre land. Nå er det hentet fram gamle byggtyper som egner seg bedre til produksjon av malt, sier Ramseng.

Hun beskriver Bøhmer og Weaver fra Trøndelag som de to fremste eksponentene for norsk maltproduksjon i dag.

– Et godt øl forutsetter gode råvarer, og for å produsere malt som holder jevnt høy kvalitet, kreves det spesialkompetanse. De får fram malt av god kvalitet. Det er ikke de store pengene som ligger i det, men de gjør det fordi de er ildsjeler. Denne bransjen er avhengig av ildsjeler. Av de 140 medlemmene vi har, så er rundt 115 håndverksbryggerier. Mange av dem blir drevet av idealisme og engasjement, sier kommunikasjonssjefen.

– Folk etterspør øl med norske råvarer

Ramseng tror ikke Bøhmer blir arbeidsledig med det første. De siste årene har interessen for håndverksøl eksplodert i Norge og antallet såkalte mikrobryggerier har skutt i været. Interessen ser ut til å holde seg, forteller hun.

– Det har vært en del av en internasjonal utvikling. Det startet for så vidt i USA, før det spredte seg til resten av verden, og det er en bølge som ikke ser ut til å ta slutt. Fram til 1989 var alle norske bryggerier etablert før 1900. Så kom Oslo Mikrobryggeri i 1989. I 2009 var det 11 medlemmer i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. I dag er det 140, sier kommunikasjonssjefen, og fortsetter:

– Det er et stadig større fokus på at det skal være kortreist og at det skal være god kvalitet. Det har også vært en profesjonalisering av kunden de siste årene. Alt folk etterspør norsk øl med norske råvarer, ser vi i stadig større grad, avslutter Ramseng.