Vebjørn Sand er på første vandring inne i Hamar kulturhus.

– Et palass! Oljepengene vel brukt. Jeg gleder meg til å stille ut bildene mine her. Så deilig med betongen, treverket og disse luftige rommene! sier kunstneren som regnes som en av Norges fremste figurative malere.

Sand blir værende

Han vil selv være til stede når han åpner utstillingen «Individets valg». Maleriene blir bare stående til og med søndag, så er de på vei til neste sted. Men alle steder hvor Sand og maleriene har dukket opp så har det blitt mye besøk.

– Det er en stor mønstring med bilder. Alle bildene har vært utstilt i New York i mange år og ble fraktet hit til Norge for halvannet år siden. Først ble de vist på Tjuvholmen i Oslo og siden har de kontinuerlig vært på reise. Dette er det 17. stedet som bildene vises, sier Sand med en stolthet i stemmen.

Bildene dukker opp i en norsk by eller et tettsted på kort varsel, derav popup-begrepet som brukes rundt utstillingene.

– Stort sett har vi valgt steder utenom galleriverden, for ikke alle mennesker har sett en kunstutstilling, men man har vært på andre typer kulturarrangementer. Så det å komme inn i en verden hvor man vanligvis ikke ser bilder, og senke terskelen for det å se bildekunst har vært veldig fint, sier Sand.

I Hamar byr Sand på gratis foredrag hver hele time lørdag og søndag, og søndag skal ha gratis malekurs for barna.

– Jeg har også muligheten for omvisning for skoleklasser. De er hjertelig velkommen til å lære om alt i bildekunstens verden og hvordan jeg arbeider, og litt spesifikt rundt det som er hovedtemaet for utstillingen: Andre verdenskrig.

Bildene som vises fram spenner fra Sands tre reiser til Antarktis og Dronning Mauds Land til scener fra 80-tallet. Men det er en hovedvekt på serien «Scener fra andre verdenskrig».

Et av de mest kjente bildene viser Wannsee-konferansen, som høsten 2012 solgt for 150 000 dollar til kunstsamleren og den amerikanske investoren Raymond J. Learsy.

Rå ondskap

På Hedmarken har man fått en solid dose andre verdenskrig gjennom filmen «Kongens Nei», som Sand mener er et mesterverk.

– Det er veldig rart av andre verdenskrig så å si ikke er tatt i av andre malere.

Sand tok sjansen:

– Jeg har vektlagt individets valg i ekstreme situasjoner, som man kom opp i de 12 terrorårene man opplevde i Europa. Noen av valgene er blitt stående som de største forbrytelsene mot menneskeheten, andre som ufattelige heltedåder. Hva var det som fikk unge mennesker til å gå i døden for sine idealer på den tiden?

Maleren tar sitt publikum på en tøff reise.

– Som Edvard Munk sier: Med pensel og palett så kan en reise til himmel og helvete.

Og bildene fra Wannsee-konferansen viser nettopp det.

– Jeg brukte maleriske grep og teknikker for å vise sider ved andre verdenskrig som ikke filmen eller litteraturen kan. For eksempel har jeg brukt impresjonisme, som vi vanligvis oppfatter som noe idyllisk og vakkert og harmonisk, til å skildre ondskap. Bak denne fernissen av idyll og hverdag så skjuler demonene seg. Man tror man ser noe vakkert, men i realiteten ser man noe av det ondeste man har sett. Og det ondeste man har sett er kanskje Wannsee-konferansen, dette møtet utenfor Berlin i 1942, hvor 15 ledende nazitopper møttes for å bli enige om logistikken og gjennomføringen av holocaust.

– Jeg opplever at maleriet, ved siden av musikken, kan komme inn til rom i psyken vår i løpet av hundredels sekunder og få oss til å ta opp følelser som vi ikke trodde vi hadde. Bildekunsten er jo et møtepunkt mellom mange kunstformer og vitenskap.