Zambisk kunst i Kunstbanken

Drøm: Milumbe Haimbes «Space Dream».

Drøm: Milumbe Haimbes «Space Dream».

Tre zambiske kunstnere får vise seg fram i Kunstbanken fra lørdag.

DEL

Gruppeutstillingen «Dream State and many more» med Milumbe Haimbe, Anawana Haloba og Victor Mutelekesha åpner lørdag.

De tre kunstnerne har alle har alle studert ved Kunstakademiet i Oslo.

Temaene deres er knyttet til Zambias historie etter frigjøringen i 1964, visjoner og drømmer, identitet og frigjøringsbevegelser.

Det blir vist fram skulpturer (tre av fire er spesiallaget til utstillingen), animasjonsvideoer og videoinstallasjoner og digitale trykk.

Alle tre kunstnere har en internasjonal karriere og har blitt invitert til prestisjetunge biennaler og utstillinger rundt om i verden.

Milumbe Haimbe (f. 1974) viser animasjonsvideoen Space Dream og 13 digitale trykk laget spesielt til utstillingen. Arbeidene er basert på historien om den lokale zambiske naturfaglæreren Nkoloso som etter frigjøringen av landet drømte om å starte et romsenter. Han ville sende et romskip med ei skolejente, to katter og en misjonær til Mars. Hans visjon ble betraktet som en gal manns tanker, men Haimbe er interessert de sosiokulturelle faktorene som var bakgrunnen for hans høye ambisjoner. Hun hyller naturfaglæreren ved å lage et romskip som hun kaller Nkoloso 1, i 3D-animiasjon.

Victor Mutelekesha (f. 1976) stiller ut fire skulpturer, tre av dem laget spesielt for utstillingen. Han tematiserer hvordan den menneskelige tilstanden påvirkes av det sammensatte og hybride, av å bo i en annen kultur og opprettholde sin egen kultur (diaspora) og alle former for konstruerte identiteter.

Skulpturen The Phantom of Self består av en stor ball eller en klode av klær fra ulike land og med et nakent lysende menneske som klamrer seg fast på toppen. Med skulpturen ønsker Mutelekesha å utforsker hvordan klærne vi går med til daglig kan knyttes til et mangfold av identiteter over tid. Med skulpturen Livbøye tematiserer han hvordan nødhjelpindustrien tjener penger på båtflyktninger i Middelhavet.

Anawana Haloba (f. 1978) viser to videoinstallasjoner. Karakteristisk for videoen I want to tell you something (2009-11) er den monotone nynningen av den kjente politiske folkesangen «This land is my land». Teksten er skrevet av Woody Guthries i 1940 som en kritisk respons på Irving Berlin’s God Bless America. Den afrikanske kvinna i videoen kommuniserer ved hjelp av tekster skrevet i håndflatene.
 
Videoinstallasjonen This and Many More (2012-13) består av fire tønner med fire ulike videoprojeksjoner på toppen. Installasjonen undersøker strategier og responser som oppstår av konflikter under perioder med kolonisering og dekolonisering.Haloba gjenskaper hendelser som Saltmarsjen ledet av Mahatma Gandhi i India i 1930, og skaper koblinger mellom tidligere og samtidige konflikter. Via fortellinger og bevegelser kan betrakteren kan nærme seg historien fra en ny vinkel. Installasjonen ble laget til Sharjah Biennalen i De forente arabiske emirater i 2013, og blir for første gang vist i Norge.

Utstillingene vises til og med 12. mai.

Artikkeltags