GODT NABOLAG: – Vi naboene møtes ofte. Mange har også barn i samme alder. Det er et godt samhold her og trygge oppvekstvilkår, sier Stine Skrutvold Skjæret (til venstre og Lisbeth Skibness, som begge vokste opp på Søbakken. Nå bor de der igjen.

Samme klassetrinn, samme veg

De lå både ett og to døgn ute i kø for å få drømmetomta. For Stine Skrutvold Skjæret og Lisbeth Skibness er og blir det Søbakken i Elverum som gjelder. En holdning de deler med en lang rekke av beboerne i Stavåssvingen!
Publisert

(Østlendingen)

For i dette nabolaget er det helt vanlig å ha trådd sine barnesko på Søbakken, for så å reise ut av Elverum noen år. Når det så er klart for å vende tilbake til hjembyen med familien, ja da bosetter mange seg så nær der de sjøl vokste opp som mulig.

– Det handler vel om at vi trivdes godt her i barndommen, smiler Stine Skrutvold Skjæret (39). Hun gikk på samme klassetrinn på Søbakken som naboen, Lisbeth Skibness (39). Og ved siden av Lisbeth bor Bjørn Ekren, fra Søbakken og akkurat samme klassetrinn han også.

– Vi har noen innflyttere fra Hanstad her da, ler damene, og innrømmer at de også har kjent dem siden ungdommen.

– Sannsynligheten er stor for at én av de voksne i hvert hus her kommer fra Elverum, sier de.

ANNONSØRINNHOLD: – Arbeidsmiljøet vårt er unikt!

Fristet med trygghet

Går vi noen år tilbake i tid, var det imidlertid ikke like klart at de to skulle bosette seg i Elverum som voksne.

– Nei, etter videregående handlet det om å komme seg ut så fort som mulig. Det skjedde liksom ikke så mye i Elverum, så vi ville ut og oppleve ting, sier Lisbeth.

Men etter noen år i Oslo med to barn og ikke noe familie rundt seg, fikk pipa en annen lyd.

– Alt til sin tid. Det er ikke noe poeng å ha alle mulige tilbud rundt seg hvis man ikke får brukt dem. Og plutselig ble den tryggheten som kanskje virket kjedelig da vi dro, det som fristet mest. Vi begynte å tenke på å flytte tilbake, og da disse tomtene ble lagt ut, var de midt i blinken, sier Lisbeth. Hun tok med seg sin nederlandske mann Stijn Dubbelman og deres to barn til Elverum, og i januar 2011 var huset klart for innflytting.

Skog, skole og barnehage

Stine, som jobbet i Forsvaret, var kommet på samme tanke to år tidligere. Men i påvente av tomt, bodde hun, mannen Frode Skrutvold og deres to barn først i en Forsvarsbolig til det var klart for bygging.

– For meg var det viktig med nærhet til skogen. Jeg er jo vokst opp et steinkast unna her sjøl, og lekte masse i Stavåsen. Og sjøl om vi som små syntes at det var fryktelig langt nedover gang- og sykkelstien langs Strandbygdvegen, så var det egentlig kort veg til det meste. Vi syklet på skolen, på fotball og på håndball.

– Nærheten til en god skole og barnehage betyr også mye, sier Lisbeth. I Oslo brukte vi masse tid på kjøring og henting. Det tok liksom en time uansett hvor du skulle. Det er tid som vi nå kan bruke sammen.

Køa ble fort lang for å få tak i drømmetomta. Mange lå ute i to døgn før dørene ble åpnet.

– En av de ansatte kom forbi på morgenen og så at det allerede var mange der. Han stoppet opp litt overrasket og utbrøt: «Dere vet at det først er i morgen vi åpner for salg?». Og alle bare: «Jada! Men vi er klare!

– Og det var det verdt, smiler Lisbeth.

ATTRAKTIVE TOMTER: Lisbeth Skibness og Stine Skrutvold Skjæret trives godt i Stavåssvingen. Foto: Anita Høiby Gotehus

ATTRAKTIVE TOMTER: Lisbeth Skibness og Stine Skrutvold Skjæret trives godt i Stavåssvingen. Foto: Anita Høiby Gotehus

Flere innflyttere

– Men hvorfor akkurat Søbakken? Kunne dere ikke bodd på Hanstad, Vestad eller Frydenlund?

De to kikker på hverandre og ler litt.

– Hadde det vært ledige tomter på Hanstad da vi skulle flytte, kunne vi nok havnet der, åpner Lisbeth for.

– Nja, ler Stine, og innrømmer at det ikke har vært like lett å forklare dette for Frode fra Ringsaker, som så etter hus i hele Elverum.

– Det er noe med det stedet der du har vokst opp sjøl, begynner hun. Jeg husker at vi syntes at de fra Hanstad var litt mer jålete og mer opptatt av merkeklær enn oss, mens Vestad hadde vi ikke så godt kjennskap til, så der kunne vi ikke tenke oss å bo. Men vi ungdommene var gode venner for det og gikk sammen på fritidsaktiviteter, presiserer hun.

– Før var det nok litt slik at alle kjente alle, og du hadde den samme omgangskretsen fra videregående hele tiden. Nå er det flere innflyttere i Elverum, som er med på å løse opp noen av de gamle båndene. I dag blir man kjent med mange nye gjennom ungene, både i barnehagen, på skolen og gjennom fritidsaktivitetene, mener Lisbeth.

Stine nikker enig.

– Ja, det har skjedd mye siden vår oppvekst. Elverum er blitt mer by de senere årene. Og med det er det da også blitt mer rom for forskjellighet. Spekteret av mennesker er større. Før syntes du veldig godt hvis du var litt annerledes, slik er det ikke lenger, tror Stine.

Interessert i fellesskap

– Har dere de samme vennene som dere hadde på videregående?

– I dag bruker vi nok mer tid sammen med naboene enn med de «gamle» vennene. Det er lettvint å møtes over gjerdet, smiler Lisbeth.

– Ja, også er de fleste som bor her i samme alder og livssituasjon. Det er 26 eneboliger her, og 14 fjerdeklassinger i denne vegen, så ungene har også funnet hverandre, sier Stine.

– Det er nok borti hundre unger her totalt, så det er veldig sosialt. Folk stiller da også opp på dugnader og er interessert i å være med i fellesskapet, legger Lisbeth til.

De to barnefamiliene knytter da også nye bånd gjennom ungene, både i barnehagen, på skolen og gjennom fritidsaktivitetene.

– Det er jo masse aktiviteter å velge mellom i Elverum. Og da som nå er aktivitetene med på å skape vennskap.

– Hva er det beste med Elverum? Og hva kan fortsatt bli bedre?

– Jeg synes at det beste er at det er passe stort her. Elverum har et bypreg og et rikt kulturliv, samtidig som du bor midt i skogen, sier Stine.

– Ja, også er det godt med nærhet til alt, slik at du slipper å bruke mye tid i kø. Det er også kort veg til Oslo, hvis man vil dit, legger Lisbeth til.

– Ja, tenk før syntes vi det var skikkelig langt til Rena eller til Hamar, for ikke å snakke om å dra til Oslo! Men nå er det jo en kjapp tur, ler Stine.

– Når det gjelder ting som fortsatt kan bli bedre, synes jeg nok at det noen ganger går litt tregt å ta en beslutning her, legger hun til. Se bare på vegsaken. Men samtidig er det jo masse folk her som bobler av entusiasme og initiativ, så det er jo ting på gang. Vet du, jeg trekker tilbake det at det er mangel på vilje i Elverum, for se på planene for Ydalir. Det er jo en kjempesatsing som er helt fantastisk!

De to er da også skjønt enige om at de gjerne anbefaler andre å flytte til Elverum, og det både om de kommer herfra eller ikke.

– Men da er det Søbakken som gjelder, eller?

Lisbeth og Stine ler litt.

– I alle fall hvis det er her du har vokst opp!

Artikkeltags