Er dette framtidens Hamar?

MILJØVENNLIG: Kan det i framtiden dukke opp miljøvennlige landsbyer, som denne fra ReGen Villages, rundt Hamar?

MILJØVENNLIG: Kan det i framtiden dukke opp miljøvennlige landsbyer, som denne fra ReGen Villages, rundt Hamar? Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Flere bygg i tre eller boliger som produserer mat og elektrisitet? Slik ser man for seg framtidens Hamar.

DEL

Fullsatt på Gregers da kommunene Hamar, Løten, Stange, Ringsaker og Elverum satte søkelys på grønn boligutvikling under forumet Bolyst.

Med et bredt panel av foredragsholdere ville man finne svarene på hva som er bærekraftig, lønnsom og klima- og miljøvennlig boligutbygging.

Og skal vi tro noen av foredragsholderne er framtiden ... grønn.

Selvforsynte landsbyer

– Vi er landsbyenes Tesla. En ny måte å bo på, sier Mats Eliasson fra den amerikanske startup-bedriften ReGen Villages, med røtter i Silicon Valley.

I Lund skal man bygge landsbyer som er nær selvforsynte på mat og elektrisitet. Dette er ikke framtids-sci-fi. Man setter i disse dager spadene i jorden for en slik landsby Almere i Nederland, 20 minutter fra Amsterdam, og planene er klare for å bygge en lignende landsby i Lund i Sverige.

– Ny teknologi, med komponenter for matproduksjon, vann- og avfallshåndtering, og elektrisitetsforsyning. Alt integrert i en og samme løsning. Vi kaller det «eco-villages», for da vet folk hva dette handler om, forklarer Eliasson.

En eco-village bygges innenfor et begrenset område, med en- til toetasjes hus. Designen er i ferd med å utvikles, men bildene på nettet ser veldig futuristiske ute.

– Hvordan kommer det til å være å leve i en slik by?

– Du skal ikke behøve å være ingeniør eller total eco-freak for å kunne bo i en slik by. Man kommer nærmere naturen og den maten du spiser. Du kommer til føle et fellesskap med dem som bor i disse områdene, for det vil bli lagt vekt på å lage mange felles møteplasser, sier Eliasson og legger til:

– Vi opplever en enorm interesse for å få lov til å bo i disse husene. Flere tusen som har meldt seg for å bo i disse byene.

– Og dette vil passe inn i et sted Hamar?

– Absolutt! Det gjelder å begynne et sted, og dere har alle muligheter i denne regionen.

Mer tre

Professor Marius Nygaard ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har forsket mye på bruken av tre. Han mener at man i Hedmark burde gå foran som et godt eksempel og bruke mer tre i byggene som kommer:

– I Norge har man lang erfaring med tre, og det er knyttet til norsk byggekultur. Og treet står jo sterkt her i Hedmark.

– Det har vært en lang periode hvor stål og betong har dominert i konstruksjonene. Vi bør bruke mer tre enn vi har gjort så langt. Tre gir effektive byggesystemer og gode løsninger, og tre har lave CO₂-utslipp i produksjonen. Og så er det lett å bearbeide industrielt, slik at tre gir en veldig stor frihet arkitektonisk. Dessuten er det jo et fornybart materiale. Men vi må utvikle oss og følge med på ny teknologi og skaffe oss ny kompetanse rundt tre som materiale, råder Nygaard.

Næringssjef i Hamar, Svein Frydenlund, fulgte spent med fra sidelinjen på tankene som ble presentert:

– Vi i Hamar lager i disse dager en ny arealplan, der vi skal finne ut hvor vi skal bygge og hva vi skal bygge. Her må vi også klare å ha et søkelys på miljøutfordringer, holdbarhet og bærekraft. Og disse ideene som kommer fram i dag plukker vi inn i tankesettet vårt.

Det er Hamarregionen Utvikling som har stått i bresjen for Bolystforum, som er en møteplass mellom offentlige og private utbyggere.

Artikkeltags