En spent situasjon på grensen til Vest-bredden


Det palestinske flagget under en markering i Oslo. (Illustrasjonsfoto: Vegard Grøtt / NTB scanpix)

Det palestinske flagget under en markering i Oslo. (Illustrasjonsfoto: Vegard Grøtt / NTB scanpix) (Foto: )

Av
DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

MeningerDen siste måneden har vi kunnet se fatale angrep fra palestinere mot israelske innbyggere. Disse handlingene fra enkeltpersonene viser desperasjonen hos palestinerne og flere frykter nå en langvarig og brutal opptrapping av konflikten. Å utføre slike handlinger er ikke akseptabelt, men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det skjer.

Opprøret som nå foregår, og som antakelig vil spre seg til stadig nye områder, er tvunget fram av flere år med trakassering og nedverdigelse av en undertrykt folkegruppe. Flyktningene, som ble jaget ut da Israel ble opprettet i 1948, opplever i dag at deres barn, barnebarn og oldebarn fortsatt må være flyktninger.

Det arabiske Øst-Jerusalem har de senere årene blitt stadig mer provosert av okkupasjonsmakten Israel. Og det er tydelig at det er mangel på respekt for de arabiske nabolagene lengst øst i byen, da de skal rive store deler av husene for å bygge en stor motorvei, slik at bosetterne skal få en sving mindre å bryne seg på når de skal reise mellom Israel og bosettingene. Samtidig tar de israelske bosetterne seg mer og mer til rette på Vestbredden.

Ungdommer og andre sivile skytes med kaldt blod, og det finnes nok av eksempler på at hjelpemannskaper er blitt forhindret i sitt forsøk på å redde liv. De kollektive avstraffelsene som husødeleggelser, sterkere begrensninger i bevegelsesfriheten, og de vilkårlige fengslingene er trappet opp.

Det er disse tingene som har provosert fram steinkasting og knivstikk. Så hvorfor fortsetter Israel med dette? Det er ingen tvil om at det som nå skjer i Jerusalem er viktige sikkerhetstiltak for å beskytte israelerne, men jeg er redd for at Israel utnytter muligheten til å trappe opp segregeringen og provosere fram en grunn til å starte en raskere utsletting av folkegruppen.

I det siste er barn helt til nederst i tenårene blitt skutt.  De aller fleste av ungdommene som er med på dagens opprør er under 20 år. Alle blir av Israel og gjennom Israels lange arm i mediebildet stemplet som terrorister. Hvem er terrorister? De to 13 og 15 år gamle guttene utenfor Khan Younis, Hamars vennskapsby på Gazastripen, som ble drept med kaldt blod forrige lørdag? Eller de israelske soldatene som dreper? Mitt svar er ingen av dem. Guttene ønsker bare sin frihet og soldatene følger (mest sannsynlig) bare ordre. Her er det den overordnede okkupanten som har ansvar. Både for palestinernes og soldatenes handlinger.

Okkupasjonen er grunnen til disse handlingene. Israelske myndigheter ønsker ikke at slike ting skal skje. Så hvorfor opprettholder de okkupasjonen?

Verdenssamfunnet har i årevis, gjennom FN og andre internasjonale fora, fortalt Israel at respekt for menneskerettighetene og folkeretten også må gjelde for deres land og i de områdene de okkuperer og kontrollerer. Staten Israel har makt og forstår kun maktens språk. I hvert all virker det sånn. Derfor ser palestinakomiteen det som nødvendig å være med på den internasjonale BDS-kampanjen (boikott, desinvesteringer og sanksjoner) som stadig får økt tilslutning. Boikott viste seg å virke svært godt overfor apartheidregimet i Sør-Afrika og vi har tro på at det vil virke i Israel også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags