Hamar – en inkluderende kommune

FLYKTNINGKRISE: Det som skjer i Europa er ikke noe Hamar kan overse. (Illustrasjonsfoto: Reuters/NTB Scanpix)

FLYKTNINGKRISE: Det som skjer i Europa er ikke noe Hamar kan overse. (Illustrasjonsfoto: Reuters/NTB Scanpix) (Foto: )

Av
DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

MeningerEuropa står i disse dager overfor en flyktningkrise. Den merkes i hver eneste kommune i Norge. Også i Hamar. Dette er ikke en sak Hamar kommune kan velge å overse eller gå rundt.

Kommunestyret i Hamar har vedtatt å bosette 75 flyktninger neste år. I tillegg kommer eventuelle familiegjenforente til noen av disse. Nå øker utfordringen: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber oss om å øke tallet til 105 flyktninger i 2016 og 130 i 2017, fordi bosettingsbehovet er økt med minst 30 prosent sammenliknet med bare for noen få måneder siden.

Det vil kreve mye av kommunen i form av boliger, integreringstiltak og oppfølging. Samtidig vil det kunne gi Hamar mye tilbake, dersom vi lykkes med denne jobben. Hvorvidt kommunen faktisk skal bosette så mange som vi anmodes om, krever selvsagt en politisk prosess, og en seriøs politisk behandling.

Det er ikke slik at dersom Hamar kommune sier nei til å bosette flere, så blir utfordringen borte. Det vil bare bety at flere flyktninger blir sittende lengre i statlige mottak. Noen har sittet der i mange år allerede. Det er ikke bra for noen, og det gjør integreringsjobben mye vanskeligere. Hva er det så som skal til for at vi faktisk vil lykkes med integreringsjobben? Jeg mener det handler om fire ting. Det første er god og trygg bosetting. Videre må vi stille krav, gi oppfølging gjennom et aktivt introduksjonsprogram og vi må ha et tydelig NAV. God språkopplæring er en viktig forutsetning, og et samfunns- og næringsliv som er inkluderende og tar ansvar har stor betydning for god integrering.

God og trygg bosetting

For å bosette flyktninger, trenger vi egnede boliger. Kommunen har en god del boliger tilgjengelig, og vi har investeringsplaner for å skaffe flere. En viktig strategi er at de som bosettes etter hvert skal kunne eie sin egen bolig. Å gå fra å leie til å eie er viktig slik det norske boligmarkedet er organisert. Hamar kommune må bli flinkere til å tilrettelegge for og oppmuntre til dette. Men vi klarer aldri å løse boligutfordringen i kommunen alene. Vi er helt avhengig av et velfungerende privat marked og at private stiller opp med egnede boliger. Framover vil vi bare ha behov for mer av dette.

Tydelige krav og oppfølging

Arbeiderbevegelsens gamle slagord ”Gjør din plikt, krev din rett” er mer gyldig enn noen gang. Hamar kommune stiller, og skal i økende grad, stille krav til flyktningene vi bosetter. NAV skal bli mye tydeligere i sin arbeidsorientering. Sosialhjelp skal reduseres dersom mottakere ikke er tilgjengelig for arbeid eller aktivitet. For at dette skal fungere, er vi avhengig av praksisplasser, av et næringsliv som stiller opp og god kommunal veiledning og oppfølging i den andre enden.

Asylmottak

Mange lokalsamfunn opplever dagens situasjon, der det dukker opp nye asylmottak nærmest over natten, og i et stort tempo, som en betydelig utfordring. Vi erfarer det også i Hamar, der det nå kanskje blir for mange asylmottak på et begrenset og lite befolkningstett område. Svaret på denne utfordringen er ikke å si nei både til asylmottak og bosetting. Hvis vi er aktive og dyktige i bosettings- og integreringsarbeidet, er det også enklere å være tydelige overfor UDI på hvor det er lurt eller ikke å legge asylmottak, selv om kommunen ikke har det avgjørende ordet i disse sakene.

Hamar tar sin del av ansvaret

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Dagens bosettingsmodell er basert på kommunal frivillighet. Kommuner kan si nei, at de ikke ønsker å bosette sin andel av flyktningene. Det eneste det betyr, er at andre kommuner må bosette flere, eller at flyktingene blir boende i statlige mottak i mange år. I dagens krisesituasjon holder ikke dette, og bosettingsmodellen bør endres slik at alle må ta sin del av ansvaret. Hamar kommune har gjort det til nå. Jeg tror vi er tjent med å gjøre det fremover også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags