Hvordan få ungdom på NAV i arbeid?

(Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix)

(Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix) (Foto: )

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

MeningerHamar har dessverre for mange i yrkesfør alder på sosialhjelp. Det vil vi gjøre noe med gjennom å tilby arbeid og aktivitet framfor passive økonomiske ytelser som økonomisk sosialhjelp. Den viktigste målgruppa er unge under 30 år.

Torbjørn Dybsand skriver i en kronikk i HA 17. desember, at han tviler på om det finnes noen dokumentasjon på at dette virker. Men der tar han feil. Et enkelt søk på internett ville gitt han tilgang på flere forskningsrapporter som viser at aktivitetsplikt virker. For eksempel har det anerkjente Frisch-senteret nylig kommet med en rapport der de viser konsekvenser av å stille krav til unge sosialhjelpsmottakere om «å stå opp om morran». Her vises det at aktivitetskravet har positiv effekt på unge. Forsker Simen Markussen uttaler at: «Vi finner at antall som mottar sosialhjelp henger sammen med hvilke krav Nav har til mottak av søknaden. Det viser seg at kravene også har mye å si for hvor mange som fullfører videregående skole».

I tillegg til at den enkelte NAV-bruker ikke har godt av å gå lenge på økonomisk sosialhjelp, så bør vi også være bekymret for at samfunnet mister viktige ressurser. De siste årene har arbeidsstyrken vokst mer enn sysselsettingen i Norge. Det er en trend vi må snu. Hvis ikke får vi problemer med å finansiere den velferden og de tjenestene vi alle ønsker oss. For det er verdien av arbeid vi lever av. Færre i arbeid betyr mindre penger til å finansiere velferd og offentlige tjenester. Også i Hamar.

Mens andre land strever med høy ungdomsledighet, har bildet i Norge til nå vært preget av at så altfor mange av våre unge har helseproblemer. 60.000 unge er registrert i NAV-systemet, 40.000 av dem har såkalt nedsatt arbeidsevne på grunn av en helseutfordring, gjerne knyttet til psykisk helse. Det er altså dobbelt så mange unge med nedsatt arbeidsevne som det er unge arbeidsledige. I disse dager ser vi dessverre også en bekymringsfull økning i ledigheten på nasjonal basis, og det er gjerne ungdom som faller først ut av arbeidsmarkedet fordi de har minst erfaring.

Hvorfor er det slik at flere og flere unge får stempelet «nedsatt arbeidsevne»? Er dagens ungdom sykere enn tidligere generasjoner? Nei, sier de som forsker på helsetilstanden i befolkningen. Men hvorfor er da så mange registrert med nedsatt arbeidsevne?

Sannsynligvis fordi vi har vi et system som i for stor grad fokuserer på helsebegrensninger og diagnoser, fordi det er disse som gir rett til ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Man må ha en diagnose for å ha rett på trygd.

Vi ser at flertallet av ungdommene som kommer til NAV er rikt utstyrt med medisinske diagnoser, men mangler vitnemål. 3 av 4 av dem som er under 30 år og er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, har ikke fullført videregående skole. Da blir de heller ikke etterspurt arbeidskraft. Det er altså ikke helsa som er det største hinderet, men manglende kompetanse og arbeidserfaring. Og problemet er voksende. Om ti år kan så mye som 200.000 uten fullført videregående utdanning bli stående uten jobb, viser framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå.

Ingen ungdommer i Hamar bør i utgangspunktet få ytelser fra NAV uten at det er knyttet til meningsfull aktivitet eller oppfølging. Ungdom er den gruppen som har aller mest behov for et tydelig NAV som stiller krav, og som både tilbyr og forlanger aktivitet. Det avgjørende for å løfte folk ut av fattigdom er arbeid og utdanning. De endringene vi nå gjør ved NAV Hamar, handler om å skape en bedre og tydeligere organisasjon – ikke om at brukerne er slappe eller late.

NAV Hamar skal snu sin oppmerksomhet fra ytelser som sosial stønad, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd og til hvilken aktivitet, hvilken utdanning og hvilket arbeid brukerne kan være i. Kommunen skal stille opp med praksisplasser, og NAV skal jobbe med å mobilisere næringslivet.

NAV nasjonalt må i tillegg endres. I stedet for å sende ungdom uten fullført utdanning inn på kortsiktige NAV-tiltak gjennom ulike former for «ungdomsgarantier», må vi sørge for at førstevalget deres er å fullføre en utdanning. Gjerne på alternative måter, i arbeidslivet og med mindre teori enn i dag. Arbeidsmarkedet etterspør folk med fullført videregående opplæring. Behovet for faglært arbeidskraft er enormt i sektorer som helse og omsorg. Derfor må vi sette kreftene inn på å kvalifisere de som faller utenfor på disse områdene. Det gjør vi best gjennom å satse mer på videregående opplæring.

Mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer. Ungdom uten utdanning faller ikke bare ut av arbeidsmarkedet, mange kommer aldri inn. NAV-Hamars aller viktigste oppgave er å åpne denne døra. Det gjør vi gjennom å være tydelige på at det er arbeid, utdanning og aktivitet som gjelder. Ikke passive ytelser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags