Konkurranseutsetting av renhold i Ankerskogen svømmehall

Av
DEL

LeserbrevFlertallet i kommunestyret i Hamar vedtok den 16. desember at styret i Ankerskogen svømmehall kunne gå videre med prosessen om å konkurranseutsette renholdet på tørrområdene.

Kun Arbeiderpartiet, SV og Pensjonistpartiet stemte imot.

Det er mange myter om privatisering, men det er ikke politisk uenighet om at dagens faktum er at konkurranseutsetting fører til dårligere kvalitet på tjenestene og dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Kronargumentet for konkurranseutsetting er at det fører til høyere kvalitet og at det er billigere. Dette er helt urealistisk. Kommersielle leverandører balanserer hver dag mellom overskudd og kvalitet. Dermed endrer spørsmålet seg fra «hvor bra kan det bli?» til «hvor mye kan vi tjene?». Rapporter fra Norge og andre land dokumenterer at privatisering fører til dyrere tjenester.

Forslaget om å konkurranseutsette renholdet i Ankerskogen svømmehall er estimert til å ha en innsparing på 750 000 kroner. Spørsmålet er om dette er lønnsomt?

Å gjennomføre anbudsprosesser (transaksjonskostnader) koster mye, er dette tatt med i beregningene?

Disse kostnadene kan bli store, og blir som oftest ikke regnet med når man beregner hvor mye man vil spare ved å sette tjenesten ut på anbud.

Disse kostnadene er for eksempel knyttet til ansatte som må gjøre en organisasjonsgjennomgang, innkjøp av juridisk bistand, ansettelse av folk med bestillerkompetanse og dokumentkostnader. Det er også viktig å ha folk som kan lage rutiner for, og følge opp og kontrollere at kvaliteten på tjenesten holder den standarden man har blitt enige om. Dette er alle kostnader som kommer i tillegg til selve prisen en privat leverandør krever for å drifte tjenesten.

Hamar kommune har de samme forpliktelsene overfor ansatte ved Ankerskogen svømmehall, som for øvrige ansatte i Hamar kommune.

Dersom det er grunn til å anta at lønns- eller arbeidsvilkårene blir vesentlig dårligere hos den nye arbeidsgiveren ved en eventuell virksomhetsoverdragelse kan de ansatte ha valgrett. Valgretten innebærer at arbeidstakerne kan velge om de vil fortsette å jobbe for den gamle arbeidsgiveren (Hamar kommune) eller bli med over til den nye arbeidsgiveren.

Hamar kommune vil også fortsatt ha pensjonsforpliktelser for de ansatte som blir virksomhetsoverdratt, denne kostnaden bør innregnes i det totale bildet. Vi tror at svært få av politikere synes det er greit at offentlig ansatte lavtlønte renholdere som har gjort en stor arbeidsinnsats i offentlig tjeneste skal bli overdratt til private aktører med en ”belønning” om betydelig svekket tjenestepensjon.

Endringer i pensjonsreformen har allerede slått klart negativt ut for ansatte i lavt lønte yrker grunnet intensjonen om at det skal lønne seg pensjonsmessig å arbeide i mange år. Det er selvsagt vanskelig å innfri i yrker med store fysiske arbeidsbelastninger.

I noen tilfeller vil også lønna svekkes som følge av overgang til ny tariffavtale. I verste fall opplever de å bli outsourcet, som det så kjekt heter, til useriøse aktører som lurer seg unna krav om minstelønn innen renhold, jf. allmenngjøringsloven.

Mange private leverandører av velferdstjenester betaler i dag tjenestepensjon som utgjør 2–4 % av bruttolønn, mens offentlig arbeidsgivere betaler i 2014 mellom 16–29 % av samme bruttolønn (Oslo kommune ligger her på topp).

På en årslønn på ca. 400.000 vil da en offentlig arbeidsgiver ofte betale mellom 50.000- 80.000 mer i årlig innbetaling til tjenestepensjon per årsverk.

Det betyr videre at for mange offentlig ansatte vil en overgang til en privat aktør innebære et økonomisk tap på mange hundre tusen kroner som pensjonist, om det er som alders- eller uførepensjonist.

Ved konkurranseutsetting av renholdet på tørrområdene i Ankerskogen vil det bli et A og B lag når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for renholderne på svømmehallen.

Hvor den ene gruppe betaler arbeidsgiver 2 % i tjenestepensjon og den andre gruppa nærmere 20 % av bruttolønn. Mener styret og politikerne i flertallskoalisjon at dette er greit?

En samfunnsmessig mer alvorlig side av saken er at det er nettopp i den private renholdsbransjen at vi finner de største utfordringene med arbeidslivskriminalitet, faglig og sosial dumping. Det er i nettopp denne bransjen at Økokrim sier de har mistet kontrollen og beskriver tilstanden som mafiavirksomhet. Hvordan vil Hamar kommune sikre seg mot at slikt skjer? Hvilke rutiner har man for å kontrollere regelmessig at ansatte og bedriftene man inngår kontrakter med ikke har slike forbindelser? Offentlige midler skal forvaltes på en forsvarlig måte. Vi tror at Hamar kommune, i denne saken vil få en utfordring med å garantere en slik forsvarlighet.

Det har i offentlig sektor vært en unik opprustning av renholdsyrket. Ansatte har fått bedre status og fagbrev, de utfører renholdet etter godkjente standarder og kan mye om forebyggende helse, miljø og sikkerhet. Renholdere ivaretar smittehygiene og er vår største forsikring i smittevernsarbeidet. I en tjeneste som mottar brukere i alle aldre og i alle perioder av livet som en svømmehall vil dette aspektet være særdeles viktig å ivareta på en trygg måte. Dette er ikke standarden vi opplever at kommuner får etter anbudskonkurranser. Ofte blir renholdet i privat sektor utført av lavtlønnede ansatte med liten eller ingen kompetanse på moderne renhold. Igjen vil vi spørre hvordan sikre oss at dette blir faglig forsvarlig utført, uten større kostnader og mer byråkratiske rutiner for oppfølging og kontroll enn ved dagens løsning?

Fagforbundet ber om at det fremmes andre løsninger enn konkurranseutsettelse av renholdet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags