Mennesker på flukt - i håp om at drømmen går i oppfyllelse

(Illustrasjonsfoto: Reuters/Leonhard Foeger)

(Illustrasjonsfoto: Reuters/Leonhard Foeger) Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerHistoriene og bildene som har dominert nyhetene de siste ukene viser ulike sider og konsekvenser av flyktningkrisen. Rundt om i verden, har millioner av mennesker blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine, med fare for sine liv og stor risiko for sikkerheten til sine familier.
 
Vi ser mennesker på flukt fra et sant helvete i håp om å nå frem til redningen og et bedre liv. Underveis  øyner de fred og håp om at drømmen skal gå i oppfyllelse. Norge kan selvsagt være et av målene for disse flyktningene, men tilfeldighetene spiller en stor rolle  for hvilket land som tar dem i mot.

Så lenge vi har krig , vil vi ha mennesker på flukt. Så lenge vi har en drøm om en bedre verden, vil vi ha mennesker på flukt på grunn av  mangel på sosial trygghet, undertrykkelse, diskriminering, rasisme eller av økonomiske årsaker.

Hvordan vi som mennesker tar innover oss den alvorlige flyktningkrisen gir enkelte uttrykk for i media . Til tross for  vår historie om krig i nær fortid, undertrykkelse og systematisk utrydding av jøder, tatere og andre  så  advarer mange sterkt mot å ta i mot flyktninger med bestemt bakgrunn. Vi ser en krisemaksimering og advarsler om hvordan "vi som nordmenn" vil miste vår integritet.

Er det redsel for å miste noen goder som er årsaken til dette? Eller er det frykten for å måtte  dele med andre? Er det manglende orientering om at Norge er en del av et hele, en verden der vi alle får et bedre liv om vi respektere menneskerettighetene? Det handler om å sikre verdig liv for hvert menneske.  Og da blir det for meg et viktig spørsmål og leveregel; Hvordan finne balansen mellom det å trygge mine egne rettigheter og lære å leve slik, i tråd med dem at ingen andre blir fratatt sine rettigheter?

Selvsagt så utfordrer den store styrken av mennesker på flukt på tvers av landegrenser oss. Vi kan likevel ikke sette opp gjerder rundt dette bittelille landet og isolere oss fra omverden. Det å ha fokus alene på at det i mengden er forbrytere og IS- krigere som skal infiltrere Norge er skremsel og bidrar ikke til konstruktive løsninger. Det viser seg heldigvis at frivilligheten og andre aktører nå tar del i viktig arbeid for flyktningene og mottakene. Når denne jobben er gjort så møtes vi med nye utfordringer når enslige mindreårige og familier skal bosettes i kommunene.

Det er slik jeg ser det viktig å ha med seg at de fleste på flukt kommer i fred, de ønsker en hverdag der de også kan bety noe for lokalsamfunnet. I en krise, om den er personlig eller slik vi nå ser flyktningkrisen så er det viktig at vi belyser mulighetene og tufter tiltak  i integreringsarbeidet på dette.

  • Hvordan kan ulike aktører bidra i samfunnet for opplevelsen og det faktum at vi alle kan bidra for et bedre samfunn, der enkeltmennesker skal oppleve mestring og trivsel i skole, hjem, arbeid og fritid?
  • Hvordan kan vi lokalt bidra til at den enkelte kan gjøre en innsats, være en ressurs og livsnyter i lokalsamfunnet?

Kommunene sine integreringsprogrammer er avhengig av at  alle i lokalsamfunnet bidrar aktivt i arbeidet. For å lykkes  med inkludering er det viktig at innbyggerne,  frivillige lag og foreninger, arbeidsgivere  og andre ser muligheten og tar en aktiv rolle.

Alle har en plikt til å støtte og tjene sitt samfunn. I arbeidet for en fri og mer rettferdig verden så er det nok arbeid til oss alle - la oss brette opp ermene og gjøre jobben!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags