Nye spatak for E6

SPAR MATJORD: Naturvernforbundet i Hedmark og Hedmark Bondelag peker på muligheter for å spare matjord uten at det går ut over framkommelighet eller trafikksikkerhet. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / Scanpix

SPAR MATJORD: Naturvernforbundet i Hedmark og Hedmark Bondelag peker på muligheter for å spare matjord uten at det går ut over framkommelighet eller trafikksikkerhet. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / Scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerEn illevarslende tendens til et minkende jordbruksareal og en stadig lågere sjølforsyningsgrad i Norge har gjort det nødvendig for Stortinget å vedta en skjerpet jordvernstrategi: Nedbygging av dyrka jord skal begrenses til 4000 daa årlig.

Kommunene på Hedmarken må føle seg forpliktet av dette stortingsvedtaket, og da får det konsekvenser for den rådende arealpolitikken i både Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. De siste ti åra er det blitt omdisponert i gjennomsnitt 282 daa årlig i disse fire kommunene. Det er 100 daa mer enn det som ville vært Hedmarkens andel av det nasjonale måltallet. Dersom våre fire kommuner fortsetter sin praksis – og alle andre kommuner er like uforsiktige med matjorda – vil vi årlig miste langt over 6000 daa.

Det er åpenbart at det store forbruket av dyrka mark siste tiårsperiode skyldes de store vegprosjektene på Hedmarken. Både E6 gjennom Stange/Ringsaker og riksveg 3 gjennom Løten har fått sine reguleringsplaner lagt i løpet av perioden. Det er følgelig også her det er mest å hente dersom det skulle være vilje til å ta igjen det tapte og innføre et strengt jordvern. Vegen er ennå ikke bygd – det er ikke for sent å redde matjord.

Firefeltsvegen er planlagt rett gjennom matfatet. Med jordvernmålet i mente, er det dags for at planleggerne nå ser på mulighetene for å spare matjord innenfor vedtatte planer. For eksempel sier planen at vegen må ha viltgjerde, og at dette gjerdet skal stå 8 meter ut fra kvitstripa – en veritabel sløsing med arealer der vegen går gjennom jordbrukslandskapet. Vi krever at utbygger utvikler gjerder som kan settes nærmere vegen uten å sette sikkerheten til uheldige bilister på spill.

Av erfaring vet vi at motorvegkryss utgjør en stor fare for jordvernet. Ikke bare er kryssløsninger på en 110 km/t-veg enormt plasskrevende i seg sjøl. Motorvegkryss har en tendens til å suge til seg handelsvirksomhet og annen næringsvirksomhet. Vi ser det på Skavabakken (Innlandsporten), ved Uthus, Arnkvern, Nydal og kanskje ved Vien. Nå sier planen at vi skal få et nytt kryss på Bergshøgda – på dyrka mark. Bergshøgda vegkryss er en formidabel unødvendighet, som bør skrinlegges. Brumunddal trenger ikke to motorvegavkjørsler.

Ny bompengefinansiert motorveg krever en rekke avbøtende tiltak på det sekundære vegnettet. Flere steder må det bygges gang- og sykkelveger for å møte sannsynlig økt trafikkbelastning. Som kjent har Vegvesenet sine normaler for gang- og sykkelveger: 3 meter vegbane og 3 meter grøft mellom kjørevegen og g/s-vegen. Dette regimet innebærer at gang- og sykkelveger – som i seg sjøl er et kjærkomment tiltak – stjeler store arealer med matjord i våre bygder. Vi krever at utbygger fraviker sine normaler der vegen går over dyrka mark. 3 meter grøft kan erstattes med autovern mellom kjørebane og g/s-veg uten at det går ut over sikkerheten for myke trafikanter.

Vi har her pekt på muligheter for å spare matjord uten at det går ut over verken framkommelighet eller trafikksikkerhet. Det handler om politisk vilje hos de styrende og vilje til faglig nytenking hos vegplanleggerne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags