«Det er ikke sikkert at billig bacon er noe vi må ha hver eneste dag»

FASCINERT: Thomas Eriksen og Siri Standal fra MGD Ringsaker er imponert over Guro Svebergs skogsgrisdrift i Vang.

FASCINERT: Thomas Eriksen og Siri Standal fra MGD Ringsaker er imponert over Guro Svebergs skogsgrisdrift i Vang. Foto:

Guro Sveberg lar grisene gå fritt og driver økologisk på gården Spikkerud i Vang. Nå vil MGD at forbrukerne velger dyrere mat i bytte mot lykkeligere dyr.

DEL

MGD skulle i vinter ha et folkemøte med Norun Haugen, kvinnen bak dokumentaren «På innsiden av kjøttindustrien» som skapte stor oppstand rundt levekårene til dyrene på norske gårder.

Men koronaen satte en stopper for foredraget og folkemøtet.

– Vi har likevel lyst til å sette søkelys på grisens situasjon i Norge, for den er ikke så god, sier sekretær Siri Standal i MDG Ringsaker.

Ikke utbredt

I Ringsaker er det bare en bonde som driver med utegris.

Oppe i Vang driver Guro Sveberg med økologisk skogsgris på Spikkerud gård.

Her velger grisene selv om de vil være inne i fjøset eller ute i skogen.

– Dette er spennende, men hvis du har lyst til å tjene penger er dessverre ikke økologisk utegris det første du begynner med. Det norske landbruket må selv ta litt av ansvaret for at det er blitt slik. I Danmark og England er slik drift langt mer utbredt enn her til lands, sier leder av MDG Ringsaker, Thomas Eriksen.

– Hvordan skal vi få flere økogrisbønder, da?

– Det må være at man legger til rette for at flere begynner med utegris, og at både livet og døden blir bedre for dyrene. For vi er heller ikke fornøyde med hvordan grisen blir bedøvet eller slaktet i Norge. Og vi har etterspurt kameraovervåkning etter avsløringene i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Så det trengs store reformer innen denne industrien. Og da må vi lokalpolitikere prøve å trykke på der vi kan, og vi må framheve foregangsbønder som Guro, sier Standal.

Grisebonde Sveberg forteller om en krevende hverdag, for det er en dyrere drift enn konvensjonelt grisehold.

– Jeg tror ikke man kan si at dette er noe for alle, men jeg prøver å ta med det beste det konvensjonelle dyreholdet. Det beste fra begge driftsformer. Også må man tenke langsiktig når man bygger seg opp.

KOMBINERER: – Jeg har kombinert det beste fra konvensjonelt grisehold med det økologiske, sier Guro Sveberg.

KOMBINERER: – Jeg har kombinert det beste fra konvensjonelt grisehold med det økologiske, sier Guro Sveberg. Foto:

– Hva er dine ønsker fra myndighetene for at det skulle bli lettere å drive med økologisk utegris?

– Vi må ha stimuleringspakker for at folk skal komme i gang, for det kreves et stort økonomisk løft. En må klare å komme seg over oppstartskneiken.

Sveberg forteller at hun og ektemannen fant Spikkerud gård ved en tilfeldighet og solgte den gamle da de skulle starte opp.

– En kan ikke forvente at alle skal gjøre det. Vi solgte den gamle fordi det var vanskeligere å drive økologisk med storfe. Og i denne gården så vi flere muligheter. En gammel stall ble til fødebinge, det var store skogsarealer i nærheten og det var et tallfjøs hvor dyrene kunne fritt gå inn og ut, forteller Sveberg.

– Hva var motivasjonen din for å satse på økologisk skogsgris?

– Jeg kunne ikke så mye om gris. Jeg syntes egentlig at storfebransjen var mye mer spennende og mer trivelig, for der har man hatt løsdrift i mange år. Og storfebøndene har virkelig gjort store endringer de siste årene. Mange fjøs er blitt som å gå inn i stua til folk: Stille og rolig, og hyggelige omgivelser for dyr og bønder. Men vi så at folkene i byen ikke fikk tak i norsk økokrisekjøtt. Vi strevde nok med å få solgt storfekjøttet vårt, men så at folk måtte dra til Danmark for å få tak i økokrisekjøttet. Da snudde vi oss rundt raskt.

Det er blitt en suksess.

– Slakteren Strøm Larsen i Oslo har våget å satse på oss. Kvaliteten på kjøttet er høy fordi de spiser gress. Grisene vokser saktere, men kjøttet blir veldig godt. Smaken tenderer mot storfe.

Eivind Hellstrøm har sagt: «Fettet på dette grisekjøttet er jo som marsipan!»

Betale mer

– Griser i vanlige fjøs kan ha det bra, men de kan aldri bli lykkelige. Det blir de hos Guro. Vi må derfor få på plass en god merkeordning slik at forbrukerne ser at dyreholdet er godt, sier Standal, og fortsetter.

– Kan jeg forresten få lese opp et sitat som er sendt fra filmskaper Norun til meg, rettet til Guro?

– Kjør på.

– Her står det: «Si dette til Guro: «Tusen takk for at du prioriterer dyrevelferden til grisene og er en av de svært få som lar de gå ute. Under en prosent av norske griser får være ute i løpet av livet. Det er viktig å endre på dette slik at flere griser får komme ut. Og da er det viktig med foregangsbønder som deg».

Eriksen fra MGD mener tiden er inne for at folk forandrer tankegang rundt hva de kjøper i butikken:

– Det er ikke sikkert at billig bacon er noe vi må ha hver eneste dag. Det kan være at vi faktisk må stikke fingeren i jorden og si at hvis dyrevelferden skal bli bedre så må vi faktisk betale mer for kjøttet. Og når vi ser på tall på hvor mye mat som industrien faktisk kaster så må vi kjempe mot matsvinnet. Får vi svinnet ned så er det ikke sikkert at økokjøttet blir så veldig mye dyrere for forbrukeren, sier Eriksen og legger til:

– Vi må betale bøndene bedre og kanskje spise litt mindre kjøtt.

DYRERE: – Vi forbrukere må være villige til å betale mer for kjøttet, sier Siri Standal og Thomas Eriksen fra MGD Ringsaker. I bakgrunnen står Guro Sveberg.

DYRERE: – Vi forbrukere må være villige til å betale mer for kjøttet, sier Siri Standal og Thomas Eriksen fra MGD Ringsaker. I bakgrunnen står Guro Sveberg. Foto:

Artikkeltags