Det er nok mange som har bråvåknet med hamrende hjerte etter en intens drøm eller ønsket seg tilbake til en drøm med spennende handling. Noen lurer sikkert på om det er normal å ha så irrasjonelle og tilsynelatende tullete drømmer, og mange tenker trolig «Jaja, det var bare en drøm.» Men er det bare en drøm? Eller ligger det noe bak som kan fortelle oss noe og lære oss noe om oss sjøl?

– Utvilsomt, mener Karin G. Nyberg, kursleder og styremedlem i Via Somnii og Hege Strand, styreleder i stiftelsen Via Somnii.

Flyttet fra Furnes

Stiftelsen Via Somnii Drømmepsykologi så dagens lys i 1998 og baserer seg på psykolog Obrad Doncics symbolteori og handlingsteori om drømmer. De tilbyr kurs og undervisning med bakgrunn i denne forståelsen av drømmer og er lokalisert i store deler av Norge og i deler av Sverige. Lokalt har VS Drømmeforening Innlandet nå sitt hovedkvarter i Ringgata i Hamar etter at de i mange år var å finne på Kårtorp Nedre i Furnes. Stiftelsens formål er å formidle kunnskap om drømmepsykologi slik oppretter Obrad Doncic og stifterne har lagt til grunn. Formålet realiseres gjennom å utvikle og arrangere faglige tilbud i form av undervisning, kurs, seminarer og tilsvarende. Stiftelsen kan også bidra til utvikling, utdanning, forskning og profesjonsutøvelse innen drømmepsykologi.

Nyberg har jobbet fulltid med drømmepsykologi i over 20 år, like lenge som Strand har vært tilknyttet stiftelsen som kurs- og foredragsholder, og i den senere tid også som styreleder.

– Et unikt samhold

Dette med drømmetolking er på ingen måte noe moderne fenomen. I det antikke Hellas brukte både Platon og Aristoteles drømmetydning, og i mer moderne tid har Sigmund Freud betraktet drømmene som veien inn til det ubevisste. Men det finnes altså en langt mer lokal og håndgripelig inngang til temaet.

I i Ringgata kjører nemlig Via Somnii blant annet helgekurs i drømmepsykologi.

– Vi kjører helgekurs både på våren og høsten, og antall deltakere på årlig basis har steget jevnt og trutt. Mellom januar og mai er det kurs bortimot hver helg og de fleste er fullbooket, det vil si 15 personer. På sommeren kjører vi temakurs som gjerne går over 3-5 dager hvor det i tillegg til drømmetolkning også tas opp temaer som omhandler positiv psykologi og det å være mennesker. På disse kursene er det gjerne en blanding av nye kursdeltakere og de som har gått kurs tidligere. Drømmepsykologi handler om oss som mennesker og da blir man aldri utlært, forteller Strand og Nyberg.

Typisk modus operandi på et kurs er at alle deltakerne forteller om en drøm de har hatt.

– De fleste er nok litt spente og nervøse for å dele en drøm i plenum, men man finner fort ut at alle er i samme båt her, og det blir et helt unikt samhold blant kursdeltakerne, forteller Nyberg.

Når en kursdeltaker har fortalt om en drøm, og da da kan det være tilstrekkelig å huske bare bruddstykker av den, kommer kursleder Nyberg med sine betraktninger om hva som kan ligge bak. Akkurat som i konvensjonell psykologi kan behandleren lære mye om personen ut fra hva som fortelles.

– Sammen går vi igjennom drømmen, tolker den og kommer til bunns i den. For meg handler det om å utvise respekt både overfor drømmen og drømmeren, og det er ingen som skal dra herfra uten at det vi kom fram til føles riktig, forteller Nyberg.


Lærer seg teknikker

Men hvordan tolker man noe man knapt husker, noe som gradvis vaskes ut i takt med at dagen skrider fram?

– Etter hvert blir man flinkere til å huske drømmene fordi man lærer seg teknikker. Noen velger å skrive det ned mens andre leser det inn på diktafon om de våkner av en drøm, forteller Nyberg.

Fellesnevneren her, utover at det er gode teknikker for å dokumentere egne drømmer, er at man kan få seg noen overraskelser på morgenkvisten. Notater gjort i skral belysning i halvsøvne kan nemlig være vanskelig å dechiffrere i dagslys.

– Og det er nok mange som har blitt overrasket over det som er lest inn på diktafonen også, sier Nyberg og ler.

Videre forteller hun at dette med drømmepsykologi baserer seg på symboler, både generelle og personlige. De aller fleste av oss har for eksempel i drømme hatt følelsen av å falle fra stor høyde for så å bråvåkne før man treffer bakken. Dette er nemlig en relativt vanlig drøm som for de aller fleste betyr det samme. Og dette er altså ikke nødvendigvis «bare en drøm.»

– Når drømmen vekker deg er det noe viktig. Da prøver du å fortelle deg selv noe, forklarer Nyberg.

Videre kan hun fortelle at også drømmene våre i betydelig grad speiler tida vi lever i.

– Drømmene påvirkes av det som ellers påvirker livene våre, som for eksempel krig og pandemi. Alle symboler finnes allerede i drømmepsykologien, da vi kan drømme om hva som helst som finnes her eller i vår fantasi, men det å drømme om tsunami ble for eksempel mer vanlig etter tsunamien i 2004. Det er mange følelser i en tsunami. Stiftelsen har for øvrig gitt ut boka «Drømmesymboler», og for hvert nye opplag som trykkes vil det legges til nye symboler forteller Strand og Nyberg.

Mest damer

Aldersgrensen for å være med på kurs er i utgangspunktet 18 år, men i følge med foreldre kan også 16-åringer få innpass.

– Vi har hatt deltakere helt opp til 85 år og det er verdifullt for alle kursdeltakerne at det er et stort spenn i alder. Drømmer og drømmesymboler er vanligvis ikke de samme hos de unge som de eldre, og med stor aldersforskjell i en kursgruppe kan deltakerne lære noe om hele livet, sier Strand som også kan fortelle om en relativt ujevn kjønnsfordeling.

– Det er nok ca 70 prosent damer her. De mennene som er her er som regel på kurs sammen med damene. Det er veldig få menn som kommer alene, avslutter Strand og Nyberg.