Det er mandag ettermiddag og i det klokka drar seg mot kl 17 er dagens gjøremål over for mange av oss. For dem som står i solsteiken utenfor Filadelfiakirken er det derimot det som skjer på innsiden av døra de neste to timene som definerer resten av uka. Køa av folk består nemlig av ukrainere bosatt i regionen og hver mandag ettermiddag kommer det opp mot 250 flyktninger for å hente alt fra basale hygieneartikler til klær, sko, leker og sykler som deles ut i Filadelfiakirken. Dette har kommet i stand etter at Elisabeth Andreassen Jones bare følte at hun måtte gjøre noe for å hjelpe.

Kan ikke la være å hjelpe

Som følge av hennes og Malene Bauges engasjement har det hver mandag kveld siden slutten av mars strømmet ukrainske flyktninger til Filadelfiakirken i Hamar. Mange av dem er til daglig innlosjert på mottakssenteret på Haslemoen, og kommer med bussen til Hamar. For å være sikre på å få plass er det mange som tar en tidlig buss og går rundt i Hamar og venter til Filadelfikirken åpner dørene.

– Det er mange som ofrer to varme måltider på mandager for å komme seg hit, forteller Andreassen Jones.

Da skjønner man at det som skjer i Filadelfiakirken er av stor betydning. Køa der det utdeles hygieneartikler er lang. Og det å få sko og klær som passer til sesongen er en sjanse de ikke vil la gå fra seg. Enorme mengder klær har blitt donert og ligger nå sortert i det som er blitt en pop up-garderobe i det som vanligvis fungerer som ungdomsrom i menigheten. Det som for Andreassen Jones begynte som et lite ønske om å hjelpe er blitt en liten folkebevegelse som kommer til syne hver mandag.

– Det hele startet etter at noen ukrainere jeg møtte i Filadelfiakirken sjekket muligheten for å hjelpe sine landsmenn på flukt. Da jeg så og skjønte hvilke behov disse har kunne jeg egentlig ikke la være å hjelpe. Jeg og Marene har kjent på denne maktesløsheten som har kommet sigende, og vi har lett etter en måte å være medmennesker på, sier hun.

Etter at de via nettverket sitt og Facebook sendte ut forespørsler om noen ville hjelpe rant det på med små og store bidragsytere.

– Det virker som folk synes det er godt å hjelpe til og vise medmenneskelighet i praksis, sier Andreassen Jones.


Givergleden vedvarer

I tillegg til hundrevis av private givere er Flyktningpakken.no en uvurderlig ressurs i hjelpearbeidet. De er et helt avgjørende mellomledd mellom Filadelfiakirken og varene som distribueres. Flyktningpakken.no har blant annet et samarbeid med Orkla som på sin side har donert 8000 hygieneartikler. Røde Kors har bistått med transport og sykkelhjelmer til donerte sykler.

Andreassen Jones kan fortelle at det er lite som tyder på at givergleden i lokalsamfunnet er uttømt ennå.

– Det er helt utrolig fantastisk at folk faktisk gir det flere av flyktningene melder inn at de trenger, sier hun.

Det er stadig et behov for klær og andre ting. For nå må boblejakker byttes ut med lette sommerklær, og solkrem er en annen ting som plutselig er nødvendig.

– I begynnelsen var det i hovedsak klær og mat de trengte, men nå ser vi at flere begynner å få seg egne boliger og behovet har også endret seg med sesongen. Vi er så heldige som kan fortelle at vi trenger sykler, kofferter og annet utstyr og så kommer det faktisk folk hit og leverer det til oss, sier hun.

Man trenger for øvrig ikke være tilknyttet Filadelfia-menigheten for å bidra. Frivillighetsinnsatsen man er vitne til hver mandag går nemlig på tvers av menigheter og frivillige organisasjoner i distriktet.


Tilbake i Hamar

En av personene som stiller seg til disposisjon er Olya Mantula. Ved hjelp av lydanlegget i Filadelfiakirken informerer hun de tilstrømmende ukrainerne om de praktiske tingene knyttet til utdelingen. Hun er selv bosatt i Hamar med familien, og det er nå andre gang hun opplever nordmenns gjestfrihet.

– Jeg opplevde også Tsjernobyl-ulykken, og etter det tok Norge i mot oss. Da havnet jeg på Nøtterøy. Jeg søkte meg noen år senere til Hedmarktoppen Folkehøyskole, forteller Mantula på nesten oppsiktsvekkende god norsk.

Hun har holdt språket litt ved like når hun har besøkt norske venner opp gjennom årenes løp, men har i den siste tiden bodd i Russland. Det begynte å føles utrygt med ukrainsk pass, så da reiste de tilbake til Hamar.

– Her bor vi hos venner, men skal etter hvert flytte inn i noe eget. Hamar kommune har vært veldig flinke til å hjelpe oss, sier hun.

Familien måtte la det meste av eiendeler bli igjen i Russland, og hun vet ikke helt hva som skjer med dette, men det er ikke deres familie det er synd på påpeker hun.

– De aller fleste som er her har flyktet fra et sted hvor det er farlig å oppholde seg. Og som vi ser er det mest kvinner og barn her, for mennene får ikke lov til å reise ut fra landet, sier hun.