Familiemann: Kevin Knappen vil bli trodd på at han er familiemann først og fremst og lærer og fotballtrener deretter. Er han først hjemme, er han sammen med ungene. Vi møtte deler av familien midt i kvalitetssamværstida om ettermiddagen. Kevin Knappens barns mor Taran Findsen til venstre, deretter «Lighter», Kevin og Peder (3).Foto: Liv Simensen

Familien betyr alt – nesten

Da Brumunddal spilte mot HamKam, satt Kevin Knappen, inntil samme helg som trener for Brumunddal, hjemme med familien og så på tv. Dagen etter begynte han som trener i HamKam.
Av
Publisert

Det skjedde i løpet av ett kvarter omtrent at Kevin Knappen byttet klubb. Så det ble støy og leven og prat om svik. Mest fra folk flest. De to klubbene og Knappen sa ikke noe særlig.

Midt i opphisselsen møttes altså Brumunddal og HamKam til overmål i seriekamp. Knappen satt i karantene hjemme i stua på Hanstad i Elverum.

– Vi så på kampen på tv, både Taran og jeg og alle tre unga. Mor mi og bror min kom også, sier Knappen.

Ja, det var nok en stor dag. Familien har ikke sett Knappen en kampdag på mange år.

Vi får møte ham på hjemmebane fire dager etter at han tok over som hovedtrener i HamKam.

Han og hunden «Lighter» tar imot i døra, og så møter vi kona Taran Findsen og yngstebarnet Peder (3) lenger innover i boligen, arkitekttegnet av far og svigerfar Dag Findsen. Når Knappen nå har klemt inn et intervju mellom lærerjobb på Solør videregående skole og trenerjobb på Hamar, vil han i hvert fall være i lag med familien.

Peder klatrer hjemmevant rundt på far sin, så han har nok sett ham en del.

– Fotballinteresserte folk skjønner hvorfor en trener som vil se hvor langt han kan løfte et lag, sier ja til HamKam når sjansen byr seg. Men hvordan klarte du noe så fælt som å si «ha det» og dra rett fra det ene laget til det neste og si «hei, nå er det dere og meg»?

– Det synes jeg ikke var vanskelig i det hele tatt. Ting var avklart. Jeg sa både adjø og god dag på en skikkelig og ærlig måte, sier Kevin Knappen. – Det er ellers pussig det der at det sjelden blir noe oppstyr når spillere vil prøve et nytt lag eller når en klubb sier opp en trener. Men når treneren vil bytte beite – da hagler kritikken.

– Jeg hadde en helt herlig spillergruppe i Brumunddal. Jeg skal prøve å få til noe lignende i HamKam. Gruppesammensetningen er viktig. Jeg skal sette noen standarder og krav. Ut over det må vi respektere at vi er forskjellige. Allting kan oppstå i ei sammensatt gruppe. Er det problemer, gjelder det å løse dem på lavest mulig nivå, sier Knappen.

En ting er at han sjøl har byttet klubb. Men de tre søte, fotballinteresserte barna hans har selvfølgelig vært lojale mot fotballspiller- og fotballtrenerpappaen sin og hans lag gjennom åra.

Eldstesønn Amund på 10 er på tur gjennom stua.

– Hvilket lag i Hedmark holder du med, da, Amund?

– Æh – HamKam, sier Amund etter å ha tenkt seg litt om.

– Hvor lenge har HamKam vært favorittlaget?

– Siden pappa begynte der, sier Amund og ler.

– Enn du da, Peder, hvem heier du på?

– Heia, Bumunndaaan! jubler Peder.

Far hans gliser.

Kanskje fotball ikke er så alvorlig som vi utenfor av og til kan bli fristet til å tro.

– Fotball er en livsstil, sier Kevin Knappen. – Jeg har holdt på siden fire-årsalderen og klarer ikke slutte.

– Nei, sier Taran, som snart skal på foreldremøte, og venter på barnevakt bestemor Knappen, velsigne henne, for pappa Kevin drar snart til Hamar på trening.

– Vi har hatt familieråd hver gang det har vært spørsmål om overganger eller om jeg skal fortsette, sier Knappen, og Taran nikker.

– Men jeg visste ikke at du kom til å fortsette som trener etter at du la opp som spiller, sier hun.

Det skjedde i 2009, da han ble trener for Elverum, og han løftet A-laget mange hakk. Så gikk han til Brumunddal i 2014, og nå til HamKam.

Som spiller har han vært både i HamKam, Elverum, Flisa, Ullern og i Nybergsund, og morsomst hadde han det i Sundet.

– Var du en god spiller?

– På greit nok nivå, sier han, og ser litt mellomfornøyd ut.

– Arbeidet du ikke hardt nok?

– Du vet, talent gjør deg spennende, og holdninger gjør deg god, sier han.

Mens han var aktiv sjøl, begynte Kevin Knappen å bli nysgjerrig på hva det egentlig vil si å være trener, på hvordan de utførte jobben sin. Han studerte metodene egne trenere brukte, og funderte etterpå på om han sjøl ville gjort sånn eller slik – hvis han nå hadde vært trener. Dermed ble det til at han tok trenerutdannelse etter hvert.

Helst kunne han tenke seg å være fotballtrener på heltid. Foreløpig er han trener på deltid i HamKam.

Knappen har full stilling som kroppsøvingslærer ved Solør videregående skole. Han har undervist unge over hele spekteret, fra trenings- og konkurransesultne elever på idrettslinja til unge som ikke er særlig interessert i kroppsøving i det hele tatt.

– Det er viktig å se alle, og se hva de forskjellige trenger. Det er klart læreryrket har hjulpet meg til å bli en bedre fotballtrener. Kanskje omvendt også.

Nå er det sånn i hedmarksfotballen for tida at både Elverum, Brumunddal, HamKam og Sundet spiller på samme nivå. Knappen kjenner alle disse klubbene fra innsida.

Kevin Knappen har vokst opp i Løten. Løtensokninger er et trivelig folkeslag.

Og nå er han i HamKam, klubben som etter Knappens og mange andres mening bør være sjølve fyrtårnet i Hedmarks-fotballen. Ikke minst hamarsinger mener de bør være best. Egentlig mener vel hamarsinger at de er best støtt, og at det bare er uflaks som gjør at det ikke virker sånn.

– Du har høye ambisjoner når du vil trene HamKam?

– Høye og høye. Det er artig å se hvor langt en kan nå. Jeg har lyst til å være i HamKam i mange år, sjøl om jeg klarer å sette fotballen i et perspektiv. Det er ingen katastrofe for meg personlig om det ikke skulle gå så bra.

Knappen vet litt om hva katastrofe er. Da dattera Helene var lita, var hun alvorlig sjuk. Nå er familien lykkelig hver gang de går ut fra den årlige legekontrollen med beskjed om at alt er i orden.

– For noen år siden var det noen som lurte på om jeg ikke kunne tenke meg å bli HamKam-trener. Og da sa jeg at Knappen er et greit navn, men jeg tror ikke det er jålet nok for HamKam...

Han tenker seg om og lurer på om han kanskje var litt høy på seg sjøl da han kom fra HamKam til Elverum i sin tid.

– Er det sant at du ble sendt i garderoben fra ei trening i Elverum en gang?

– Nei, det kan jeg ikke huske. Jeg trengte sikkert tilsnakk, det tror jeg nok. Men jeg er blitt en klokere og mildere mann med åra, sier Kevin Knappen.

Han er en ung fotballtrener, og kan holde på i årevis hvis familierådet vil.

– Jeg har alltid hatt bare én intensjon som trener: Laget mitt skal vinne. Hver kamp, sier Kevin Knappen.

Det var forresten far hans som ville kalle ham Kevin – etter den engelske fotballspilleren Kevin Keegan.

Så det er klart at løpet var kjørt helt fra starten.

Artikkeltags