Det er Torill Nybrott og Kirsti Hougen som gjennom foretaket «Historieviserne» står bak oppsetningen. Foretaket ble etablert med det formål å gjennom scenisk formidling vekke interesse for lokalhistorie som når et bredt publikum.

Seks forestillinger

«En rød tråd» tar for seg opprettelsen av Hamars første kvinnelige fagforening i 1913, syerskenes forening og spilles i Røhne-salen. Da forestillingen ble satt opp i 2019 resulterte det med fem fulle hus og meget gode skussmål i HA. I fjor ble også bortimot samtlige billetter solgt, men da måtte det kjøres på halv kapasitet som følge av koronarestriksjonene. I år legges det igjen ut 60 billetter pr forestilling og disse har ligget uten en stund, men folk er foreløpig litt avventende.

– Det har ikke vært like stor etterspørsel etter billetter som tidligere, men vi får håpe det løsner, sier Hougen.

«En rød tråd» har premiere torsdag 28. april og det spilles i alt seks forestillinger fordelt på fire dager, deriblant to 1. mai.

Oppsetningen anses å være en viktig historie for byen både når det gjelder kvinners rettigheter, fagforening og industri. Og stykket vises i så godt som autentiske omgivelser. O.Steruds kåpefabrikk lå nemlig i Røhnesalen, der 19 syersker hadde sitt daglige arbeid. Dette var en tid da industrien var i sterk vekst, mens vilkårene for arbeiderne, og spesielt kvinnene, ikke kunne vise til den samme positive utvikling. Summingen av maskiner, tett luft og dårlig lys preget hverdagen til syerskene som satt her. Stykket skildrer tre kvinneskjebner som gjenspeiler strømninger i samtiden, noe som ofte fører til heftige diskusjoner på systua.

Solbakken tilbake

I en av rollene finner vi Matilde Solbakken, som mange kanskje kjenner best som Kiwi-Camilla i reklamene. Hun var også med i fjor og sa følgende til HD i forbindelse med fjorårets oppsetning:

– Jeg kjente ikke til historien, men ble fanget av både den, tematikken og rollen veldig fort, så det var ikke vanskelig å takke ja.

Regissør Toril Nybrott var veldig tilfreds med hva Solbakken bragte inn i stykket.

– Hennes betraktninger og erfaringer som skuespiller har tilført rollefiguren mer enn det jeg som regissør forestilte meg. Hennes ydmyke tilnærming til stoffet og sin rollefigur har gjort min regioppgave frydefull, sier Nybrott.