Mat er tema i Bakgårdsfilm

MAT OG FILM: Kirsti Hougen gleder seg til å vise film og servere mat i bakgården under Bakgårdsfilm i helgen.

MAT OG FILM: Kirsti Hougen gleder seg til å vise film og servere mat i bakgården under Bakgårdsfilm i helgen. Foto:

Et absurd og grotesk etegilde og et måltid som forandre mennesker. Kirsti Hougen har mat som tema i den åttende filmfestivalen i Tante Gerdas bakgård.

DEL

– Det er en helt spesiell stemning å sitte utendørs i bakgården og se på film, sier Kirsti Hougen.

I 2010 dro filmentusiasten Stein Rune Høines i gang minifestivalen. Han mente den koselige bakgården til Tante Gerda i Strandgata var spesielt til filmframvisning.

Valget i festivalens første år falt på den svenske dramafilmen «Så som i himmelen» og klassikeren «Cinema Paradiso»,

Gjennom årene har det vært forskjellige temaer. I fjor ble «Postmannen» satt opp, sammen med den bejublede norske dokumentaren «Heftig og begeistret» fra 2001. Her akkompagnerte man korsangen på lerretet med besøk av Tangen mannskor.

– Vi forsøker å velge filmer som vi vet vil trekke folk. Filmer som er stemningsskapende og som passer for utendørs framvisning. Og vi har klart å trekke en del folk til bakgården vår. Nærmere 100 har årlig vært innom for å se filmene som vi har satt opp i bakgården.

I år er mat tema.

Det starter fredag med «Etegildet» fra 1973 av Marco Ferreri. Historien snurre rundt fire framgangsrike middelaldrende herrer stenger seg inne i en villa i Paris hvor de vil begå selvmord gjennom å ete seg i hjel. Her diskuteres kunst, livet og filosofi, samtidig som de tar imot prostituerte, spiser og kaster opp av de enorme mengdene mat de spiser.

– Absurd og grotesk, sier Hougen.

Lørdagens film, «Babettes gjestebud» fra 1987, av Gabriel Axel, er en langt mer appetittvekkende visning.

– Det er en hyllest til livets gleder! Derfor vil vi under denne visningen også servere en hjemmelaget, gastronomisk overraskelse fra Tante Gerdas, lover Hougen.

Hun beskriver filmen «Babettes gjestebud» om et kunstverk, basert på Karen Blix' novelle.

To søstre i en strengt religiøs fiskerlandsby på Jylland har en spesiell posisjon i byen. De to milde og gudfryktige kvinnene gir hus- og hjerterom til Babette, som har flyktet fra kaotiske tilstander i Paris samme år.

I mange år steller Babette for søstrene, tar del i husarbeid og matlaging, som i sin triste nøysomhet (øllebrød og atter øllebrød) står i stil med søstrenes puritanske gudstro. Babettes eneste bånd til hjemlandet er et lotterilodd, og en dag vinner hun 10.000 franc – en enorm sum penger på slutten av 1800-tallet.

Søstrene frykter at Babette, nå som hun er velbeslått, vil forlate dem.

Men Babette overrasker både husvertene og naboene med å invitere dem alle til et festmåltid.

Som tidligere kjøkkensjef ved en av Paris' mest eksklusive restauranter, behersker Babette den mest raffinerte kokekunst. Dette har vært hennes hemmelighet, til nå ...

Artikkeltags