Klassikere i Bakgårdsfilm

I BAKGÅRDEN: Jørgen Rogne og Lars Meyer er nok en gang klare til å vise film i bakgården hos Tante Gerda.

I BAKGÅRDEN: Jørgen Rogne og Lars Meyer er nok en gang klare til å vise film i bakgården hos Tante Gerda. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– I år skal vi vise to klassikere, sier Jørgen Rogne og Lars Meyer hos den lille filmfestivalen Bakgårdsfilm.

DEL

To kvelder tas bakgården hos Tante Gerdas i bruk som utendørskino. Slik har det vært de siste seks årene.

Med et stort lerret, en prosjektor og et godt PA-anlegg skal publikum nyte film utendørs i høstnatta.

Italiensk romanse

– Bakgårdsfilm tiltrekker seg et lite og eksklusivt publikum. Men de som velger å komme hit får en helt særegen opplevelse og virkelig valuta for pengene. Vi setter av to kvelder til å feire filmhåndverket og bakgården, forteller Lars Meyer i festivalkomiteen.

– Det er noe med å sitte ute, i dette åpne rommet, sammen med likesinnede, og se filmklassikere sammen. Og i år er det nettopp klassikerne vi skal vie mest tid til, supplerer Jørgen Rogne.

I år starter festivalen opp fredag 1. september med Michael Radfords «Postmannen» fra 1994.

– En romantisk historie om småbylivet i Italia, om havet og om kjærligheten, fortalt med fabelaktige bilder. Musikken i denne filmen ble jo berømt, og «Postmannen» ble tildelt Oscar for beste filmmusikk i 1996, forteller Rogne.

Heftig korkveld

Lørdag 2. september er det tid for den bejublede norske dokumentaren «Heftig og begeistret» fra 2001. Filmskaperen Knut Erik Jensen fulgte mannskoret i Berlevåg.

– Jeg husker godt da filmen kom. Det var en dokumentar som i sin tid var banebrytende, i den forstand at den banet vei for mange gode dokumentarer i tiden etterpå, sier Meyer.

– Det er menneske- og naturskildringene som gjør filmen så spesiell. Den viser nemlig det nordnorske lynnet på en helt unik måte. Nordnorsk væremåte blir ofte karikert, og her er det en blanding av de lite selvhøytidelige og samtidig som publikum får føle på det veldig alvorlige som nordlendingene har over seg. Det er i det hele tatt en veldig rørende film, mener Rogne.

Tangen mannskor skal virkelig sette spiss på forestillingen. De kommer og synger før filmen settes i gang.

– For å sette oss i den rette stemningen.

Artikkeltags