«Du kan bli med inn i bunkeren til en sprell levende Adolf Hitler, møte en ekte nett-sex-chatter, dykke ned i det misogyne incel-mørket, spørre Margareth Thatcher om alt du lurer på, og motta velsignelsen av transkvinnen Jesus» står det å lese i programmet til det som er den andre utgaven av Politisk Korrekt Teaterfestival. I fjor fikk mangfoldsfestivalen, initiert av teatersjef Linhave Bamle, status som testival, et prøveprosjekt for å se om konseptet fenget. Det gjorde det absolutt, og Linhave Bamle begynte planleggingen av en ny festival så fort den i fjor var ferdig.

– Festivalen var en suksess med om lag 2500 solgte billetter fordelt på disse fire dagene. Det må jeg si er over all forventning. Foajéen på kulturhuset var full av liv og det var veldig godt å se etter en ganske heftig oppkjøring med både korona og streik. Det kan virke som folk har gjenoppdaget scenekunst og jeg snakket med fol som sa at de nesten hadde glemt hvor godt det er å gå på teater, sa Linhave Bamle etter festivalen i fjor.

– Vi har fått en omfattende krig i vår egen verdensdel og hoteller i Qatar nekter å ta i mot homofile par. Disse kampene eksisterer fortsatt og kommer til å gjøre det i mange år framover, så Politisk Korrekt Teaterfestival går ikke av moten med det første, sier han i forbindelse med lanseringen av årets program til festivalen som arrangeres 1-4. september.

Fenomen fra Toten

Han ønsket å starte årets festival med et skikkelig smell.

– Så da ringte jeg selvfølgelig til Toten, sier han og ler.

I andre enden av linja befant nemlig Ella Fiskum seg. Hun har siden 2018 bydd på det som beskrives som en sammensmeltning av pikant og spektakulær dans, performance, teater, burlesque, akrobatikk, kontemporært sirkus, nykomponert hardtslående og smektende tekst og musikk. Alt presentert med lun humor i et fargerikt og samfunnskritisk univers. Ronnie Le Tekrø bidrar som komponist og musiker i stykket som har fått navnet Hamar goes to Einawood . Forestillingskonseptet Einawood har blitt et fenomen på Toten, og gjennom ulike produksjoner, residenser og tilreisende prosjekter har internasjonale, nasjonale, regionale og lokale tverrfaglige kunstnere, bohemer, performanceartister og andre subkulturelle miljøer bidratt til å utvikle Einawood som et kraftsenter både regionalt og internasjonalt.

Lokal folkeopplysning

Å hente åpningsshowet fra Toten må sies å være innafor når det gjelder å tenke kortreist, men det er langt mer lokale folk på scenen også i år. Hamar Teater får også i år delta på festivalen, og i år bidrar de med lettfordøyelig folkeopplysning og grunnopplæring i grådighetskulturen når de setter opp stykket Kapitalismekillers, som ble spilt på Hamar Teater i år. Det er Philip Stengele som har regien og han lover at forestillingen ikke er så tung som navnet kanskje indikerer.

– Dette er en lavterskelforestilling som egentlig er like mye revy som kunstteater. Man trenger ikke å kunne noe om kapitalisme for å få utbytte av Kapitalismekillers. Det er ikke sånn at man må ha lest Das Kapital for å skjønne hva oppsetningen handler om, det holder at du har lest kundeavisene til dagligvaregigantene. Verken skuespillere eller regissør kan noe mer enn andre om kapitalisme og det er ikke sånn at det følger med en litteraturliste på inngangsbilletten over bøker du må ha lest for å skjønne noe av stykket, sa Stengele til Hamar Dagblad tidligere i år.

– Vi er veldig glade for å være inviterte på nytt, sier Hamar Teaters Inga-Live Kippersund.

Musikalsk monolog

Det er også Nosizwe Baqwa som de siste årene har markert seg som en tydelig stemme i norsk kulturliv og samfunnsdebatt. I likhet med Kippersund synes hun navnet Politisk Korrekt Teaterfestival var litt kleint, men etter å sjekket programmet i fjor og hva festivalen står for var ikke Baqwa, som er lillesøsteren til Tshawe Baqwa fra Madcon, ikke i tvil om at hun ønsket å spille Mor av en nasjon for Hamar-publikummet. Dette er en stykke som opprinnelig er skrevet for Riksteateret og er en personlig og politisk generasjonsfortelling. Forestillingen er en musikalsk monolog og tar utgangspunkt i livene til Nosizwes mormor og mor, samt hovedpersonens egen reise. Gjennom erindring, intervjuer, fantasi, vitnesbyrd og musikk får vi et innblikk i livene til tre kvinner, i tre ulike epoker og tre forskjellige sosiopolitiske kontekster, knyttet sammen ved blodsbånd og livserfaringer. Vi møter fortellinger om kjærlighet og familie, tap og traumer, migrasjon, flukt og identitet.

Ønsker å vokse

I tillegg til de nevnte kommer blant andre Esben Esther Pirelli Benestad for å gestalte transkvinne stykket Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning som beskrives som et revolusjonerende, skeivt ritual – en sterk, poetisk og tankevekkende teateropplevelse som utfordrer faste forestillinger om kjønn, identitet og tro.

– De fleste forestillinger spilles to ganger, og festivalen er lagt opp slik at det skal være mulig å få med seg alt. Vi tror at vi skal selge flere billetter enn i fjor, og vokse som festival, men det det å bygge opp en festival tar vanligvis litt tid, sier Linhave Bamle.