Frank Eriksen (73) ute med diktsamlingen«Barkefjører»: – Det å stå opp med en idé eller flere er noe jeg trenger for holde meg levende

KRITIKERROST: Med «Barkefjører» er Frank Eriksen ute med sin ellevte diktsamling fem år etter den kritikerroste «Uroen reiser hodet.» 73-åringen har ingen planer om å slutte på skrive, men tør ikke love en ny diktsamling.

KRITIKERROST: Med «Barkefjører» er Frank Eriksen ute med sin ellevte diktsamling fem år etter den kritikerroste «Uroen reiser hodet.» 73-åringen har ingen planer om å slutte på skrive, men tør ikke love en ny diktsamling. Foto:

Med «Barkefjører» er Hamar-dikteren Frank Eriksen ute med sin ellevte diktsamling til gode anmeldelser. Om han har sand nok igjen i timeglasset til en oppfølger tør han ikke love.

DEL

Eriksen har nå blitt 73 år og har erkjent at han er på livets oppløpsside. Fem år er gått siden den forrige diktsamlinga hans, «Uroen reiser hodet» kom ut og om han skal opprettholde samme publiseringstakt vil han i så fall ha nådd en alder som drar opp den gjennomsnittlige levealderen i slekta betraktelig.

– Jeg kan ikke love at det blir en til, men jeg har ikke tenkt å slutte å skrive. Jeg er ved god helse og beveger meg hver dag. Skiskoa står allerede klare til bruk, forteller han.

– Må ha noe å stå opp til

Eriksen er opprinnelig solung som vokste opp på et bureiserbruk i Åsnes, men har vært bosatt i Hamar siden 1974. Han er utdannet som klinisk sosionom og har også tatt høyere utdanning i familieterapi. Han jobbet som terapeut og mekler fra 1982 og helt fram til han gikk av med pensjon for få år siden. Men et hode som har jobbet hele livet logger ikke av sjøl om man har fått status som pensjonist.

– Jeg må ha noe å stå opp til. Det å stå opp med en idé eller flere er noe jeg trenger for holde meg levende. Jeg merker jo at jeg blir eldre, det å jobbe en hel dag med fullt fokus eller sitte oppe til kl. tre om natta for skrive går ikke lenger. For meg handler det om å henge med når ideen er der og det krever tilstedeværelse, sier Eriksen som i hvert fall tenker på en utgivelse til uten at han altså kan love det.

– Jeg har noen ideer, uten at jeg vil si så mye mer om det. Men det blir nok lyrikk da også, sier han.

Venn med Børli

Og dette er et felt han åpenbart mestrer bedre enn de fleste. «Uroen reiser hodet» ble av Dagbladet dratt fram som en av de tre beste bøkene i 2015 og om «Barkefjører» skrev Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad: «Det er ikke mange lyrikere som måler seg med Frank Eriksen slik han framstår i sin nyeste diktsamling.»

En som kan måle seg må i så fall være Hans Børli, en som tidlig inspirerte Eriksen. I 1979 møttes de og de utviklet seg til et vennskap som varte fram til Børlis død ti år senere.

– Han har betydd mye for meg og var veldig støttende, sier Eriksen.

At diktningen deres har noen felles berøringspunkter rent tematisk er ikke unaturlig all den tid de er fra det samme området geografisk, men Eriksen prøver ikke å ligne på sin venn og inspirator.

– Jeg er ikke Børli. Jeg er meg. Vi har hatt to helt forskjellige oppvekster og liv, sier han.

Trenger ikke forstå alt

Eriksen har ingen problemer med å skjønne at lyrikk kan være litt vanskelig håndgripelig for mange, men råder lesere til å gi det mer enn en sjanse.

– Når du skal forstå alt, så dør det. Det er med lyrikk som et godt bilde. Selv om du har hatt det hengende på veggen i årevis kan du plutselig se ting du ikke har sett før. Lyrikk kalles gjerne litteraturens stebarn, men det er et viktig stebarn. Jeg synes det er moro å være med på dette, det å bringe noe til torgs, sier han.

Og hva passer vel bedre å avslutte med en Hans Børlis dikt nettopp om det å skrive dikt:

Nei da – det er ikke vanskelig å skrive dikt, det er umulig.

Tror du jeg ellers hadde holdt på med det i over 40 år?

Prøv bare, prøv

å sette vinger på en stein, prøv

å følge sporet etter en fugl

i lufta


Artikkeltags