Fredrick bekymret for spilleavhengige i koronaperioden: – Behovet og mulighetene for raske penger kan være akkurat det som trigger

BEKYMRET: Fredrick Haugen fra Furnes har slitt med spilleavhengighet tidligere og er bekymret for hvordan koronaperioden påvirker de som sliter med dette.

BEKYMRET: Fredrick Haugen fra Furnes har slitt med spilleavhengighet tidligere og er bekymret for hvordan koronaperioden påvirker de som sliter med dette.

Koronaperioden har vært tøff for mange og antall henvendelser når det gjelder spillavhengighet er betydelig høyere enn i fjor. Fredrick Haugen fra Furnes, som sjøl har vært spilleavhengig, ser med bekymring på situasjonen.

DEL

For to år siden sto han fram i RB med sin historie om hvordan han hadde spilt bort 350 000 på tre måneder. 31-åringen klarte imidlertid å ta tak i problemene sine før spillegjelda ble fullstendig uhåndterlig og samarbeider nå med blant annet Norsk Tipping for å synliggjøre spillavhengighet som et samfunnsproblem. Haugen, som i tillegg jobber som elektriker, har hatt en rekke foredrag og seminarer om temaet, og tror perioden med pandemi potensielt har vært ødeleggende for de som var under behandling og at flere kan ha falt for fristelsen å satse mer enn de har råd til å tape.

NRK skrev nylig i en artikkel at hjelpeorganisasjonen Spillavhengighet Norge ikke får kontakt med folk som var til behandling før koronakrisen. Haugen har en teori om hvorfor.

– Mange opplevde kanskje å få en helt annen økonomisk hverdag på grunn av koronaen slik at de ikke har klart å opprettholde nedbetalingsplanen de var i gang med. Enkelte blir kanskje sittende mer alene enn de gjorde før og det er ikke nødvendigvis så bra, sier Haugen.

– Jeg tror hele situasjonen er stressende. Det er det vi får tilbakemeldinger på. Folk er bekymret, og framtidsutsiktene blir veldig dystre når vi hele tiden blir pepret med at alt går rett vest, fortsetter politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge, Magnus Pedersen i intervjuet med NRK.

Med permitteringer følger også en strammere økonomi og det er en uheldig utvikling for dem som sliter med gambling.

– Behovet og mulighetene for raske penger kan være akkurat det som trigger, sier Haugen.

Vil ikke skuffe noen

Det er om lag 55 000 nordmenn som sliter med problemer knyttet til pengespill og nærmere 500 personer har bedt om hjelp så langt i år.

– Vi har allerede bikka totalen av henvendelser for hele fjoråret, sier politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge, Magnus Pedersen.

Fra mars og utover har de slitt med å få tak i folk de tidligere har hatt jevnlig dialog med.

– Jeg er veldig bekymret, sier Pedersen.

Haugen har lest artikkelen og liker heller ikke denne tendensen.

– Hadde jeg vært i et behandlingsløp og begynt å spille igjen ville jeg heller ikke snakket med dem. Man har jo ikke lyst til å skuffe noen. Samtidig kan man ikke tvinge noen for dette er helt frivillig, sier han.

Vanskelig å se tegnene

Tidligere i år hadde TV2 en sak om en fotballspiller på østlandet som tok sitt eget liv etter å pådratt seg stor spillegjeld. Lagkameratene var sjokkerte. De hadde nemlig ikke merket noen ting til at medspilleren slet med spillavhengighet.

– Det kan være vanskelig å oppdage dette for andre for det er ikke en synlig sjukdom det er snakk om. Noen tegn man kan være obs på er store variasjoner i humør og et ønske om å være mer for seg sjøl. Dette er jo også et spørsmål som er veldig vanskelig å stille, sier Haugen som skjønner at det kan være vanskelig for mange å lukke øynene for det store trykket fra spillselskapene.

– Reklametrykket fra de store utenlandske spillselskapene har økt i koronaperioden. Det er visst veldig vanskelig å stenge disse selskapene ute av Norge, uten at jeg helt skjønner hvorfor, sier furnesingen.

Steng alle dører

Haugen klarte sjøl å bremse det løpske toget som spillavhengighet er og metoden er sammenlignbar med den mange bruker i for eksempel livsstilsendring og vektreduksjon. Unngå å sette deg sjøl i situasjoner som kan friste deg.

– Jeg føler meg helt ferdig med dette, men jeg spiller ikke engang på pantelotteriet. For meg handlet det om å lukke døra helt. For mange ligger dette med å konkurrere latent og da skal det ikke så mye til for å trigge ønsket om å spille. Ikke la denne døra stå på gløtt hvis du føler at du ikke lenger har kontroll. Det er også mulig å kontakte spillselskapene og be deg om å stenge deg ute. Og ikke minst, oppsøk hjelp. Man kan ikke stå i det alene, sier Haugen som tror at eksponeringen om spillavhengighet via Vegard Forren-saken slår positivt ut.

– Da kan det være enkelte som ser «at det ikke bare er meg» og åpenhet er absolutt bra. Det er bra at han står fram, men problemet er alle de man ikke vet om. Han er garantert ikke alene om dette i toppfotballen, sier 31-åringen som via sitt samarbeid med Akan kompetansesenter og Korus-øst har sett at jobben han gjør virkelig trengs.

– Mange arbeidsgivere har en del å jobbe med når det kommer til at denne avhengigheten også er en sykdom. Kunnskapen om dette er altfor liten i mange bedrifter, avslutter han.

Artikkeltags