Gå til sidens hovedinnhold

Gloppens siste dag bak spakene : – Jeg føler jeg er blitt bortskjemt gjennom hele arbeidslivet

Det er en tid for alt og nå er tiden kommet for Terje Gloppens svanesang som kulturhussjef i Hamar. Torsdag har han sin siste dag og nå gleder han seg til å bare konsumere fra byens rikholdige kulturmeny. Og kanskje få seg en hobby for første gang i livet.

Påtroppende sjef for kulturhuset Tor Rullestad har hatt en overlappingsperiode sammen med Gloppen en stund, men fra torsdag tar han over roret alene. Det bekymrer ikke Gloppen.

– I den siste tiden har det vært slik at han planlegger mens jeg rapporterer, og han er i fint driv nå. Jeg kjenner Tor fra før og jeg visste faktisk ikke at han hadde søkt på denne stillingen ettersom han ikke sto på lista, men jeg ble på ingen måte lei meg da jeg hørte at han hadde fått jobben, sier Gloppen som nylig ble gjort stas på med en overraskelsesfest i regi av kulturhuset.

Kunne ha fortsatt

Med både arbeidslysten og helsa i behold var det i utgangpunktet ikke noe i vegen for at Gloppen kunne blitt værende i stillingen enda lenger enn de drøye seks årene, men han syntes dette var et fint tidspunkt å tre til side på.

–Jeg synes det er viktig å slippe til yngre krefter og i en sånn type stilling bør man være forsiktig med å holde på altfor lenge. Jeg har ikke noe ønske om å bli en sjuende far i huset her og det er en tid for alt. Det er bare fint at det kommer inn folk med ny kraft og nye perspektiver. Nå har jeg kommet til den rundingsbøyen i livet hvor jeg blir pensjonist og har hele døgnet til fri disposisjon og benyttelse. Det blir en ny opplevelse for meg, men dette gjelder vel for alle som er i samme situasjon. Jeg er ikke alene om det, sier han.


Blir ikke sofarytter

Men selv om Gloppen nå ikke har en jobb å gå til ser han ikke for seg at det blir slåbrok, tøfler og timevis med tv på dagtid.

–Jeg kjenner ikke på at jeg er tom for energi, så jeg blir nok ingen sofarytter. Alder er bare et tall og kroppen følger ikke alltid tallet. Nå skal jeg forsøke å opprettholde ei god helse og det skal bli fint å kunne tilbringe litt mer tid med familien, blant annet tre små barnebarn, sier Gloppen som aldri har hatt behov for hobbyer for å fylle opp døgnet.

– Det å utvikle fritidsaktiviteter har ikke stått øverst på agendaen for å si det sånn, og det kan bli en bratt læringskurve når det gjelder hobbyer. Jeg satser på å fylle tida med gode opplevelser og der har Hamar veldig mye å by på, sier han.

I tillegg sitter han i en rekke styrer og regner med at toppetasjen ikke blir helt mørklagt med det første.

– Jeg har ingen vidløftige planer, men med den bakgrunnen jeg har og de oppgavene jeg har hatt håper jeg å få brukt denne kompetansen til noe. Jeg har jo også et enkeltmannsforetak og der ligger det jo noe muligheter, sier han.

Eksempel til etterfølgelse

Gloppen mener at alle kommuner kan ha noe å lære av Hamar når det gjelder hvordan kulturhuset samler byens kulturliv.

– Alle kommuner bør se til Hamar når det gjelder å samle funksjoner i kulturlivet. Vi har fått et nytt, flott og tilrettelagt bygg med kontinuerlig aktivitet. Det er 1000 brukere som ukentlig bruker huset og vi har utstyr og bemanning som gjør at Hamar kulturhus har fått høy anseelse i bransjen. Vi er også så heldige at kommunen støtter oss med 1,5 millioner årlig for oppgradering av utstyr. At kommunestyret ivaretar kulturhuset på denne måten tror jeg er en uvanlig modell, men for oss er det veldig verdifullt. Vi har også 200 personer på lista over Kulturhusets Venner og det er en god indikator på hvor velkomne vi var i byen, sier Gloppen.


Skikkelig bortskjemt

Han må tenke seg grundig om for å kunne lande på tre forestillinger som skiller seg ut som favoritter.

– Det må bli Blood,sweat and tears, konserten med Terje Rypdal i forbindelse med husets femårsdag og Midnight burlesque. I tida som kommer er det også mye som appellerer til meg i programmet på kulturhuset, så de blir nok ikke kvitt meg så lett, sier han og ler.

Han sammenligner det å åpne og drifte et helt nytt kulturhus med å sjøsette et stort skip og føre det trygt over havet.

– Det er mye som skal gå seg til og vi er avhengig av navigeringsutstyr som tar oss i riktig retning, sier han.

Tida som kaptein på kulturhuset er nå altså over og Gloppen stempler ut av det ordinære arbeidslivet som en bortskjemt mann ifølge seg selv:

– Det er et veldig spennende liv å jobbe i et slik hus og jeg føler jeg har blitt skikkelig bortskjemt gjennom hele arbeidslivet og jeg føler jeg har vært veldig heldig som har fått jobbe med alt jeg har gjort. Det kan hende jeg har gjort noe som gjør meg fortjent til alt dette, men det kan jeg nesten ikke skjønne hva skal være, sier Gloppen beskjedent.