Innlandet kan i likhet med resten av norsk idrett vise til dårlig statistikk når det kommer til kvinnelig deltakelse i ledende roller. Selv om den aktive idretten er svært nær kjønnsbalanse, så mangles en dimensjon ved at den kvinnelige deltakelsen er så lav. Pr tid er nemlig under en tredjedel av toppvervene i idrettslagene besatt av kvinner og ser man på de samlede tallene for all idrett i regionen er trenervervene fylt opp av over nitti prosent menn. Disse utfordringene er på ingen av ny dato og en rekke studier og rapporter viser at kvinner er svært underrepresentert i flere roller når om man ser idrettsorganisasjonen under ett.

Startet opp i 2019

Tallene viste at det i 2019 var om lag 28 prosent kvinner i idrettsledelse og dermed så Prosjekt kjønnsbalanse i idretten dagens lys. Hedmark Fylkeskommune hadde likestillingsmidler, hvor daværende Hedmark idrettskrets utformet en prosjektskisse og ble tildelt prosjektmidler i juni 2018. Prosjektaktivitet startet opp i august 2019, og kunnskapsgrunnlaget ble ferdigstilt i løpet av høsten 2019. Idrettskretsens undersøkelser i forbindelse med den skjeve kjønnsbalansen i ledervervet avdekket blant annet at kvinner svært sjelden blir spurt når verv skal fylles i idretten. Og når de blir spurt er det gjerne for å oppfylle kvoteringskravene.

– Når man blir spurt utelukkende fordi det er krav til en viss kvinneandel i styret er det ikke så veldig motiverende å ta på seg verv, sier organisasjonssjef i Innlandet Idrettskrets, Tina Thorsen.

Hun forteller videre at kvinner i mindre grad enn menn kaster seg ut i slike verv uten å vurdere egen grad av kompetanse og at tidskonsumet knyttet til verv veier tyngre for damene. Kvinner foretrekker også høyere krav av strukturering og ønsker i større grad sikkerheten som et teamarbeid gir.

– Vi ser at menn har lettere for å si ja når de blir spurt og dette ønsker vi å gjøre noe med, og målet er at kvinneandelen i verv/lederverv på klubbnivå i Innlandet skal øke fra 28 til 40 prosent innen utgangen av 2025, sier Thorsen.

Vil ta tid

Vår overbevisning er at begge kjønn må være representert for å skape trygge rammer for idretten. Ved å ha en bedre kjønnsbalanse enn det vi har nå vil det bli mer inkluderende og mer representative miljøer for alle aktive innen idrett i tillegg til at det vil ha en positiv effekt på dette med seksuell trakassering og overgrep i idrettsmiljøer, sier Thorsen.

Det som begynte som et prosjekt for bedre kjønnsbalanse har nå utviklet seg til en protokoll å jobbe etter for idrettskretsen, men Thorsen er klar over at dette er et tungt tog å dra og at resultatene ikke kommer over natta.

– Det å endre en kultur er vanskelig og tar tid. Vi kommer ikke til å se revolusjonerende resultater i år, men håper å få se noen prosents bedring. Ved å få flere kvinnelig ledere tror vi også at det vil bli flere kvinnelige trenere på sikt, sier hun.

Enorm respons

På Innlandet Idrettskrets sin hjemmesider ligger det videoklipp med blant andre Ståle Solbakken, Bent Svele og Erik Røste der de deler sine tanker om kvinneandelen i idretten. I tillegg ligger det et innslag der med Sigrid Johanna Snuggerud, en av landets yngste ledere innen idrett. Videoene har fått enormt med visninger og Thorsen kan fortelle om mange idrettskretser som ønsker på slenge seg på Gnist-kampanjen.

– Vi ser nå at resten av idretts-Norge henger seg på. Dette har skapt så stor respons at vi er helt overveldet og det er en veldig god følelse å få hele Norge med på dette. Alle er jo interesserte i at dette skal bli bedre og vi har fått tilbakemeldinger fra unge jenter som føler at kampanjen virkelig snakker til dem og at de virkelig får følelsen av å være ønsket, forteller Thorsen.

Mer enn kjønnsbalanse

På Idrettens hus i Ottestad hvor blant annet Idrettskretsen holder hus har de kommet langt når det gjelder kvinner i lederverv, men Thorsen er tydelig på at sammensetningen av folk i leder -og styreverv i for liten grad speiler mangfoldet i samfunnet og at idrettsledelsen bærer preg av monokultur.

– Vi har mye å gå på når det gjelder mangfold og det er foreløpig en veldig ensartet ledergruppa her. Når vi ønsker mangfold inn i idretten må også ledelsen levere på dette. Men man må starte et sted og ved å fokusere på å få flere kvinner inn i idretten tror vi at perspektivene fort vil bli annerledes, sier Thorsen.