Gå til sidens hovedinnhold

Hamar-fotograf ønsker å løfte fram paralympiske utøvere: – Uten tvil karrierens viktigste prosjekt

I forrige uke åpnet Hamar-fotograf Arnfinn Johnsen utstillingen «Best-paralympisk gull » hvor han har fotografert 82 norske gullvinnere i Paralympics. Tilbakemeldingene har vært overveldende og Johansen er ikke tvil om at dette er det viktigste han har gjort i sin 40 år lange karriere som fotograf.

For en uke siden åpnet utstillingen i Maihaugsalen på Lillehammer med en rekke idrettstopper og Paralympics-utøvere blant de 60 tillatte gjestene og Johnsen fikk tilbakemeldinger fra øverste hylle. Utøverne roste prosjektet opp i skyene og berømmet den meritterte fotografen for å ha gitt dem en stemme slik at de fikk fortelle sine historier som ellers ville blitt glemt. Foruten utstillingen på Maihaugen gir han også ut boka «BEST- 82 Paralympiske gullportretter» der alle bildene er samlet i tillegg til en side med informasjon om utøverne. I bokas forord skriver han: Norge er en idrettsnasjon der det satses mye på bredde og topp. At denne satsingen også omfatter de funksjonshemmende burde være en selvfølge.

– Tilbakemeldingene har vært helt overveldende og jeg fikk høre at «du gjør en viktig jobb og det er på tide at noen ser oss. Dette skulle vært gjort for lenge siden.» Jeg skulle gjerne gjort det for lenge siden, men for min del har det vært en fem år lang kamp for å få prosjektet finansiert. Jeg fikk et stipend fra Innlandet fylkeskommune og det skal de ha all ros for, men det er veldig mange som har sagt nei. Det er jeg både overrasket og skuffet over. Men jeg har vært like seig og utholdende som gullvinnerne jeg har tatt bilder av og det har aldri vært aktuelt å gi opp, forteller Johnsen.

200 mil i bil

Når prosjektet endelig var finansiert var det bare å plotte ut reiseruta for Johnsen. Landets gullvinnere i Paralympics bor praktisk talt over hele landet samt et par i utlandet, så dermed var det bare å sette seg i bilen for Johnsen. En betydelig andel bor sentralt på Østlandet, men det ble tur både til Kristiansand og Kirkenes.

– Jeg tilbakela til sammen 20 450 kilometer i bil og levde som en munk i sju måneder. Jeg ble hjertelig mottatt av alle og det forløp helt knirkefritt med tanke på koronasituasjonen med unntak av de to som bor i utlandet. De fikk jeg ikke tatt bilde av, men i boka som er gitt ut i forbindelse med utstillingen forteller jeg også deres historie, sier Johnsen.

De mest kjente er kanskje Cato Zahl Pedersen, Sarah Louise Rung og Tommy Urhaug, men også ekteparet Olai og Ragnhild Myklebust fra Brumunddal er å finne i boka og på utstillingen i likhet med Ann Cathrin Lübbe fra Stange.

Nesten uten utstyr

Som fotograf er Johnsen vant til å dra med seg mye utstyr rundt eller få de som skal fotograferes inn i sitt eget studio. Denne gangen er utstyret strippet det til et absolutt minimum.

– Alle bildene er tatt med kun et håndholdt kamera og litt av tanken bak prosjektet var at jeg ikke skulle fotografere dem i idrettsmiljøet, men møte dem som medmennesker. De har selv fått bestemme hvor de vil fotograferes og det gjorde at de var trygge og rolige, forteller Johnsen.


– Blitt et hjertebarn

Johnsen har tidligere portrettert norske gullvinnere i OL, utøvere alle har hørt om og som stort sett dro inn godt med premiepenger i løpet av karrieren. Mange av de paralympiske utøverne har trolig levert prestasjoner som langt overgår det vi til daglig ser på sportssendinger, men må finne seg i et liv i skyggen. Dette hadde Johnsen lyst til å gjøre noe med.

– Før jeg begynte med prosjektet visste jeg vel navnet på tre gullvinnere fra Paralympics og jeg har lært utrolig mye når jeg har jobbet med dette. Kanskje spesielt om dette med pågangsmot. Dette er utøvere som leverer store idrettsprestasjoner på tross av utfordringene de har og som virkelig må gå den ekstra mila som vi andre slipper. For meg handler dette om likeverd. Når Henrik Kristoffersen vinner et renn i verdenscupen får han 400 000, mens når Jesper Saltvik Pedersen gjør det får han en ost. Derfor er det veldig mye viktigere for meg å bidra til å fortelle deres historie og jeg håper boka kan bidra til å inspirere andre. Jeg er ikke i tvil om at dette prosjektet er det viktigste jeg har gjort så langt i karrieren og dette har virkelig blitt et hjertebarn for meg, sier han.


Vil stille ut på Hamar

Fram til mai kan altså portrettene beskues i Maihaugsalen og det var stort for Johnsen å se bildene på veggen der.

– Det var helt fantastisk å se dem på veggen og det er blitt gjort en utrolig flott jobb. Det ble helt strålende og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Det føles veldig riktig å ha utstillingen der. Når den skal tas ned derfra har jeg et håp om å kjøre utstillingen i flere byer, deriblant Hamar, avslutter Johnsen.