I 25 år har Gerd snakket med brystkreftrammede i Hamar

HELTINNE: For May Næss (til høyre) er Gerd Elisabeth Nonstads frivillige arbeid med kreftrammede gjennom 25 år, historien om en ekte heltinne.

HELTINNE: For May Næss (til høyre) er Gerd Elisabeth Nonstads frivillige arbeid med kreftrammede gjennom 25 år, historien om en ekte heltinne. Foto:

– En møter noen skjebner som man virkelig får følelser for, sier Gerd Elisabeth Nonstad, som ukentlig treffer flere brystkreftpasienter i Hamar. I 1993 ble hun selv brystkreftoperert.

DEL

Gerd Elisabeth Nonstad har vært en del av besøkstjenesten på sykehuset i Hamar i 25 år. Hun og fire andre går under tittelen «likepersoner». Det vil si at de tilbyr seg å snakke med brystkreftpasienter og deres pårørende før, under og etter behandling.

Mor og datter rammet

– De er en gruppe damer som gjør en fantastisk jobb. Vi i Kreftforeningen sier at «ingen skal møte kreft alene». De sørger virkelig for at det skjer, sier spesialrådgiver May Næss hos Kreftforeningen Innlandet.

Det er 27 år siden Gerd ble operert. Da var hun 46 år gammel og mamma til tenåringer.

– Mamma ble samtidig rammet av brystkreft, så vi ble operert samtidig. Det var ei tøff og turbulent tid. Jeg fikk leve videre, hun er ikke blant oss lenger.

Det var under denne tiden at Gerd tok kontakt med Kreftforeningen for å fortelle om hennes og morens situasjon, og det var da hun innså at hun ville bruke tiden sin på å hjelpe andre som rammes av brystkreft.

To ganger i uka møter hun og de andre likepersonene opp på sykehuset i Hamar:

På forhånd har sykehuspersonalet spurt om det er noen av damene som skal opereres eller har blitt operert som ønsker å snakke med Gerd og de andre damene.

– Vi som er fem likepersoner som har vært igjennom dette løpet (red.anm. de blir snart sju), og vi kan svare på mange spørsmål.

– Hvordan arter samtalene seg?

– Mange befinner seg i en tilstand av sjokk eller fornektelse. Man blir på en måte kastet inn i kreftsykdommen baklengs. Og det vanligste svaret når vi stiller spørsmål om hva de lurer på, er: «Jeg har ingenting å snakke om». Men så viser det seg at informasjonsbehovet er stort likevel, sier Gerd og fortsetter:

– Vi forsøker å pense inn på temaene som vi vet at folk i denne situasjonen er opptatt av: Det kan være det praktiske rundt operasjonene eller etterbehandlingene. Hva kan dukke opp av bivirkninger? Hvordan ordner man det praktiske i hverdagen? Vi har ikke medisinfaglige svar rundt behandling og det fysiske, men vi kan dele av våre egne erfaringer.

– Likepersonene sørger for forståelse og at man mestrer hverdagene bedre, skyter May inn.

Markerer Verdens kreftdag

Anslagsvis møter Gerd oppimot 50 kvinner på Hamar sykehus hvert år.

– Hvordan har det vært å ta disse samtalene i 25 år?

– I starten var det vanskelig, men så forstår du hvor viktig disse samtalene er. Å føle at man er til hjelp gir en fin følelse. Mange av dem vi snakker med klarer seg, men vi ser også de som det ikke går så bra med. Hele spektret.

– Det kan til tider være tøft. Noen ganger møter man noen skjebner som virkelig preger oss. Da trenger vi en debrif.

Hvert får 30.000 nordmenn beskjed om at de får kreft. Rundt dem står mange flere pårørende.

May er opptatt av at heldigvis overlever tre av fire kreftpasienter takket være framdrift innen kreftbehandling.

I anledning Verdens kreftdag skal Kreftforeningen og 17 pasientforeninger lage et stort arrangement i deres lokaler i Strandgata tirsdag 4. januar, hvor man belyser mange sider rundt viktigheten av å stå sammen når man er alvorlig syk.

Via video vil man få ta del i et arrangement som skjer parallelt hos Kreftforeningens Vitensenter i Oslo.

Etterpå fortsetter samtalen i lokalene i Hamar.

Artikkeltags