Dette vil 81-åringen rekke å oppleve før døden

LANGT LIV: – Jeg har vært heldig. Jeg synes at jeg har hatt et godt og langt liv, sier Per H. Nordby.

LANGT LIV: – Jeg har vært heldig. Jeg synes at jeg har hatt et godt og langt liv, sier Per H. Nordby. Foto:

Hva skjer når et menneske runder 80 år og man innser at man ikke har så lang tid igjen? Per H. Nordby fra Hamar har skrevet om en bok om tid.

DEL

– Da man var ung så var en uke en evighet. Nå begynner lørdagen så snart mandagen er unnagjort, og selv jeg som har godt med tid rekker aldri å kjede meg, sier Per H. Nordby og legger til:

– Ja, det er sant som de sier: Tiden går bare fortere og fortere.

Mer reiser

81-åringen begynte for to år siden å skrive ned sine betraktninger om tid.

– Jeg har alltid likt å skrive, men har stort sett skrevet for skrivebordsskuffen. Da jeg var 79 år satte jeg som mål å gi ut en bok da jeg var 80, som en fødselsdagsgave til meg selv. Jeg bommet med et år, sier Per, som altså er blitt 81 år.

De små kapitlene i boken «Tanker om tiden – mens tiden går» er satt opp på en måte som kan minne om små dikt, men Nordby understreker at det er tanker i tekstform.

– Så hva tenker en 81-åring om tiden?

– At man har begrenset med tid igjen. Uansett hvor gammel man blir, så er det ting man ønsker å få gjort. Og jeg innser at jeg begynner å få dårlig tid.

– Hva er det du skulle ha gjort før det er over?

– Jeg skulle ha reist mer. Det behøver ikke å være så langt. Det er deler av Europa jeg ønsker å se, og selvfølgelig bør jeg få med meg mer av Norge. Jeg er dessverre dårlig kjent på Vestlandet.

Hatet PC

Per ble født i Gudbrandsdalen i 1937, men foreldrene flyttet da han var tre år til Hamar. Der bodde han og familien i en bolig på hjørnet av Grønnegata og Vangsvegen.

Da Per var ferdig med gymnaset flyttet foreldrene til Heidal i Gudbrandsdalen, fordi faren ble stasjonsmester på Hundorp. Per ble igjen.

– Når er den beste tiden i livet?

– For min del var det russetiden, da jeg traff min kone. Også er det jo småbarnsperioden. Den tiden må folk ta vare på.

Han ble far til tre barn og har fire barnebarn.

Per fikk en militær yrkeskarriere, og ble kontorsjef på DKØ på Åker gård.

– Hadde jeg valgt å ta en periode i Nord-Norge kunne jeg sikkert ha klatret i Forsvaret, men valgte bli av hensyn til familien.

I telefonlomma ringer iPhone'en. Per skrur den raskt av.

– Samfunnet har virkelig forandret seg i din levetid, fra det analoge og manuelle til digitale og automatiske. Hva tenker du om denne reisen?

– En dag kom de inn på kontoret mitt og satte en PC på skrivepulten min samtidig som de tok sekretæren min fra meg. Det likte jeg dårlig. I flere år hatet jeg den PC-en intenst. Men, det gikk seg til, og en oppdaget jeg at jeg faktisk var blitt glad i den.

Skøytekompiser

– Jeg har vært heldig. Jeg synes jeg at har hatt et godt og langt liv. Selv om jeg begynte med sigaretter da jeg var 17 og røykte inntil for ti år siden, så har jeg kommet meg helskinnet igjennom det også, sier Per og ler.

– Noe som har vært tungt?

– Ja, jeg hadde et søskenbarn som jeg hang med under alle ferier. Han bodde på Sjoa, og det å komme opp til han og hans familie var som å komme til paradiset. Og han kom ned til meg i Hamar. I 1954 satte han seg inn i en bil og skulle på fest. Sjåføren var ikke edru og han omkom i en trafikkulykke. Det var tungt. Han ble ikke mer enn 17 år gammel.

– Noen får lite tid. Jeg er her fortsatt.

Å være med kompiser er kvalitetstid:

– Vi kaller oss «Selskabet for Veloppdragne og Competente skøitefolks Trivsel og Velvære». Vi er sju venner som alle hadde unger som gikk på lengdeløpsskøyter, og vi har holdt sammen i alle år. Da blir det mye skøyteprat også diskuterer vi politikk.

– En dag er du ute av tiden. Hvordan vil du bli husket?

– Som snill og grei. Og flink.

– Jeg innbiller meg at jeg har vært flink til ganske mye.

Finalen

Finalen,
- den endelige,
som vi blir kvalifisert tæl
når vi blir født.

Vægen dit
er itte like lang før æille.
Men den ligg der,
å kæin vara både
ulendt, bratt, å svingete.

Slike som meg,
som har kømmi øss
helskinne
gjennom både innledende runder
å kvartfinaler,
vi får bære klore øss fast
å henge mæ,
tenkjer je!

Så får finalen kåmmå
når tida er inne.
Slik er det bære.

Per N. Nordby

Artikkeltags