– Den «hemmelige tunnelen» finnes nok ikke

Kjeller: Tor Sæther (t.v.) og Magne Rugsveen i en av tre kjellerrom på sørsiden av Domkirkeruinen. Disse kjellerne ble gravd ut for 15 år siden. Alle Foto: Knut Fjeld

Kjeller: Tor Sæther (t.v.) og Magne Rugsveen i en av tre kjellerrom på sørsiden av Domkirkeruinen. Disse kjellerne ble gravd ut for 15 år siden. Alle Foto: Knut Fjeld

Artikkelen er over 2 år gammel

Mange skatter er ennå ikke gravd fram ute på Domkirkeodden, men biskop Mogens tunnel blir nok aldri funnet. Fordi den ikke finnes.

DEL

Sagnet sier, et uttrykk som i fagmiljøene rundt konservator Tor Sæther og avdelingsdirektør Magne Rugsveen på Hedmarksmuseet ikke utløser en eneste krone til graving, at biskop Mogens hadde en hemmelig tunnel mellom bispeborgen og Mjøsa som han kunne rømme gjennom, da reformasjonen rammet også Domkirken i Hamarkaupangen.

– Den hemmelige tunnelen mellom Bispeborgen og Mjøsa, den finnes nok ikke, men her ute er det fremdeles mye annet spennende som ennå ikke er gravd fram, sier Tor Sæther. Han leder kulturhistorisk seksjon ved Anno Museum.

Snart pensjonist

Tor Sæther, som siden han kom til Hedmarksmuseet for 33 år siden, og som han sier, «hadde en hel middelalderby for seg sjøl», har i alle disse årene vært med å skrive Hamar Kaupangens historie. Nå er han straks pensjonist.

– Hva er det mest spennende du har vært med på?

Svaret kommer ikke spontant. Det er så mye han har vært med på. Fram til 90-tallet ble det knapt gravd en grøft herover, uten at Tor Sæther hadde vært nedi og sett om det kunne være noe spennende der. Han satt i den såkalte «Hamarkomiteen» med folk fra Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum, Hamar kommune og Hedmarksmuseet som møttes et par ganger i året og trakk opp planer for utgravninger. Han laget Åkerutstillingen sammen med Tor Kraft, utgravningene i Borggården er blitt et museum, store arbeider i forbindelse med konservering av bispegårdens sydfløy, modeller av domkirken og Kaupangen, kort sagt, det står «Tor Sæther» over alt på Hedmarksmuseet i dag.

– Men det mest spennende jeg har vært med på, sier Tor, det er kanskje utgravningen av kjelleren ved Drengestua. Her fant vi så mye som ga oss ny kunnskap om middelalderen i Hamar.

Testamente

Ragnar Pedersen, professor og tidligere direktør ved Hedmarksmuseet, som døde i sommer, testamenterte alt sitt jordiske gods til Stiftelsen Domkirkeodden, øremerket utgravninger.

– Testamentet ble skrevet allerede i 1986. Vi er dypt takknemlige for denne testamentariske gaven, sier avdelingsdirektør Magne Rugsveen. Booppgjøret er ennå ikke klart, og ennå er det ikke besluttet hva pengene kan brukes til, men at de vil bli benyttet i Ragnar Pedersens ånd, det er Rugsveen sikker på.

– Ragnar var veldig opptatt av forskning, formidling og videre undersøkelser rundt Kaupangens historie, sier Rugsveen, som nå planlegger et nytt utstillings- og kontorbygg.

– Vi har ikke vinteråpne utstillinger her på museet, og det må vi få gjort noe med, sier Rugsveen.

Under jorda

Tor Sæther ser med spenning fram til resultatene etter at Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har undersøkt Kringkastingsjordet med georadar.

– Jeg håper de har funnet noe spennende, sier Tor. Om og når det skal graves, er det i dag Riksantikvaren, ikke «Hamarkomiteen», som bestemmer.

Artikkeltags