Med skrått blikk

KLAR: Håvard Lillebo er klar til innsats for sitt eget og tegner Oddmund Mikkelsens bokverk med elleville fortellinger fra forfatterens oppvekst på Lillebo ved Drevsjø.

KLAR: Håvard Lillebo er klar til innsats for sitt eget og tegner Oddmund Mikkelsens bokverk med elleville fortellinger fra forfatterens oppvekst på Lillebo ved Drevsjø.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Tar du et skritt til sida og ser litt skrått på saker og ting, kan det meste bli atskillig morsommere enn det egentlig er, mener Håvard Lillebo.

DEL

Den livsfilosofien utviklet han tidlig, og det er helt opplagt at barndom og oppvekst med mor og far, seks søsken, bessmor og bessfar, oldefar, og husdyr av alle slag på garden Lillebo ved Vurrusjøen har hatt mye å si for utviklingen av livsmottoet til Lillebo, som nå bor i Hamar.

Under slike forhold vokste søskenflokken opp i tilnærmet fri dressur med middag og kveldsmat som kontrollposter, og du snakker om historier fra virkeligheten, samlet under boktittelen «Gløtt og glepptak i dalstroka østafor» som ble lansert denne uka.

– Jeg liker å skrive fortellinger, og hvis de kan gi folk et lite løft i hverdagen, er det fint, sier Lillebo.

Samlet fortellinger

Sjøl ga han folk atskillige løft i hverdagen i sine 37 år som journalist i Østlendingen og Hamar Dagblad, der hans store ordglede, humor og kloke tilnærming til folks liv og levnet fikk leserne både til å le og tenke.

Lillebo pensjonerte seg for to år siden, og da kunne han begynne å samle fortellingene sine til bok.

– Tanken har ligget der i flere år. Det er biografisk materiale, og alt som står i boka, er sant. Men jeg har lurt litt på hvor dokumentarisk jeg kunne være uten å såre folk. Jeg mener jeg holder meg innafor ..., sukker han.

For det er nok ganske klart at det ville blitt enda villere fortellinger om Lillebo hadde dratt til uten hemninger. Hvis han har sånn noenlunde helsa når han blir 90, har han ikke tenkt å ta hensyn til noen kant, for da regner han med at eventuelle ærekrenkede ikke er blant oss lenger.

– Da kommer de aller beste historiene, sier han, men før det kommer det allerede til neste høst ei ny bok med opplevelser fra 64 godt levde år, men med litt utvidelse av rammene på Lillebo.

Odelsgutt

Egentlig skulle Lillebo vært gardbruker, for det var han som var eldst i flokken.

– Men det ble tidlig klart at jeg var en landbruksfaglig tragedie, sier han.

Dessuten var han sterkt astmatisk, og fortellingen om hvordan faren prøvde å kurere odelsgutten for svakhetene med en kraftig dose av allergimedisinen Polaramin og dykkermaske ved høyhesja, er med i «Gløtt og glepptak». Det er også historia om søstrene på sentralen med hjemmebrentapparat i kjelleren, om en del av Lillebos beste biler – «en reise i rust», som han skriver, om da oldefaren døde nokså ubeleilig under 10.000-meteren på skøyter i EM i 1962, om bryggedans og uutholdelige kuldegrader på moped og til fots.

– Jeg tror historiene kan være litt gjenkjennelige for folk, sier Lillebo.

Vel, alle har ikke bakgrunn i et miljø så frodig at «Carl Larsson og Astrid Lindgren ikke hadde klart å skape det frodigere på dugnad», som Lillebo skriver. Boka er til salgs i bokhandler – og i Bolleland på Espa.

Artikkeltags