Jo E. Brenden

Et godt liv når synet svikter

– Mange som mister deler eller hele synet blir sittende hjemme. Det er det ingen grunn til, sier Øystein Hansen.
Publisert

Lederen av Hamar og omegn lokallag av Norges Blindeforbund, Øystein Hansen, reiser selv rundt til synshemmede i regionen for å fortelle om hvordan de kan leve et aktivt og godt liv, selv med synshemming.

– Jeg treffer veldig mange som har sett normalt hele livet, men plutselig forsvinner deler av synet eller hele synet. Da blir de passive og holder seg innendørs, sier Hansen.

Derfra er veien er kort til fysiske og psykiske problemer.

Inaktivitet er noe Øystein og Norges Blindeforbund har besluttet å gjøre noe med.

Det verste øyeblikket var når jeg innså at jeg aldri kom til å få førerkort og aldri få kjøre bil

Øystein Hansen

Ny hverdag

Øystein har vært rehabiliteringskontakt i ti år, og hans hjemmebesøk snur ofte opp ned på tilværelsen for dem som velger å åpne døra si for den optimistiske synshemmede mannen. I Blindeforbundet sentralt høster 47-åringen mange lovord for sitt arbeid.

– Når jeg opplever at de jeg har besøkt i etterkant får et mye bedre liv ... Ja, det er ganske stort, sier Øystein.

– Hva sier du til de som du besøker?

– Jeg forteller om alle hjelpemidlene som vi har tilgang til i det moderne samfunnet, som gjør at vi kan leve fullverdige, aktive liv.

– Ta for eksempel dette med mobiltelefoner og nettbrett: Der har det skjedd en vanvittig utvikling bare de siste årene, med innbygget tale eller tekstforstørrelse. Vi kan delta på så mange flere områder enn vi kunne for noen år tilbake. Også har du alle de andre tekniske hjelpemidlene som kommer og som gjør hverdagen vår mye lettere.

HJELPEMIDLER: – Nettbrett og mobiltelefoner er verdifulle hjelpemidler for oss synshemmede.

HJELPEMIDLER: – Nettbrett og mobiltelefoner er verdifulle hjelpemidler for oss synshemmede. Foto:

– I tillegg blir samfunnet vårt stadig bedre tilrettelagt, med universell utforming og kollektivtransportordninger.

Som leder i lokallaget på Hamar er han med på å lage hyggelige treffpunkter for de 120 medlemmene i Hamar, Stange og Løten.

Og, han leder treningsprosjektet «Get Going» i Hedmark.

Her treffes synshemmede fra hele Hedmark en dag i uka i Hamar for en skikkelig treningsøkt, ledet av to personlige trenere. I tillegg gis det kostholdsveiledning.

– Trening er viktig for meg. Jeg trener tre til fire ganger i uka, styrke og utholdenhet. For synshemmede er det å komme seg i aktivitet minst like viktig som for andre.

Så prikker

Øystein så normalt fram til han fylte 16 år. Da begynte han å se prikker i midten av synet, som minnet om snøkornene på TV-skjermen.

– Vi forsto med en gang at jeg hadde arvet sykdommen til mor, kalt RP. Det er en sykdom som skyldes genfeil, og RP-rammede får gradvis mer og mer «kikkersyn». Men i mitt tilfelle var det motsatt. Sentralsynet mitt er borte, og jeg har nå igjen litt sidesyn. Derfor kan det være litt vanskelig å få øyekontakt med meg når jeg snakker.

MIKRO: Hjemme i boligen har Øystein en snakkende mikrobølgeovn.

MIKRO: Hjemme i boligen har Øystein en snakkende mikrobølgeovn. Foto:

På videregående var Øysteins syn blitt så dårlig at han måtte ha hjelpemidler.

– Det verste øyeblikket var når jeg innså at jeg aldri kom til å få førerkort og aldri få kjøre bil, som var en stor greie når man er ungdom. Men jeg taklet egentlig beskjeden om at jeg hadde fått sykdommen ganske bra, i og med at mora mi hadde levd godt med sykdommen og hadde et aktivt liv og var engasjert i Blindeforbundet.

– Å være synshemmet er ikke det samme som at man ikke har et godt og aktivt liv.

LYKKELIG: Øystein er lykkelig gift med Jan Petter.

LYKKELIG: Øystein er lykkelig gift med Jan Petter. Foto:

Artikkeltags