Trine har troen på fermentering

Trine Høgsveen fra Hamar sier hun har fått en bedre helse etter at hun startet med fermentering på kjøkkenbenken. Nå vil hun lære andre hamarsinger den gamle teknikken.

DEL

Bla i bildene over for å se flere motiver.

– Her har jeg rødløk under fermentering, sier Trine Høgsveen og peker på ei krukke som står på kjøkkenbenken.

Hun åpner kjøleskapet og flere krukker settes fram. Ulike grønnsaker i saltlake og krydderblandinger som har fått godgjøre seg over tid.

– Det smaker veldig godt, og jeg bruker det som tilbehør sammen med annen mat, opplyser Trine.

Fikk MS-diagnose

Interessen for fermentering springer ut av at hun ble syk:

– Jeg fikk diagnosen MS og ble veldig opptatt av helse og en naturlig livsstil.

En av mange grep hun tok for å få forbedret sin egen helse var å satse på endringer i kostholdet.

På nettet og i bøker fant hun ut godene ved å fermentere grønnsaker, en prosess som har blitt veldig i vinden de siste årene:

– Det er mye fokus på at vi skal spise mat som er bra for tarmhelsen vår og fermentert mat er helt perfekt for dette. Næringsinnholdet i grønnsakene øker og det dannes i prosessen gode bakterier som er bra for magen vår, sier Høgsveen, og legger til:

– Fordøyelsen min ble bedre, og jeg føler meg friskere i dag.

Og når maten er fermentert er den egnet for lagring over lengre tid.

Ifølge Høgsveen er det ikke vanskelig:

– Man kan fermentere mat og drikkevarer. Det er mange muligheter.

Rakfisk er fermentert ørret. Suragurk kjenner de fleste til. Og mange har fått smaken på kimchi, som ofte akkompagnerer sushi-måltidet. Den koreanske spesialiteten består ofte av en sammensetning av kinakål med hvitløk, reddik og frisk, rød chili.

Det letteste er grønnsaker. Man kan ta kål, salt og krydder og la det stå på kjøkkenbenken inntil det oppstår en gjæring. Man kan også fermentere kjøtt, fisk, korn og melk.

– Hva er fermentering?

– Det er en form for konservering. Teknikken ble brukt før man hadde kjøleskap og fryser. I de senere årene blitt veldig populært igjen. Fermentert mat smaker veldig godt og man kan lage mye forskjellig.

Og man trenger ikke dyrt utstyr for å komme i gang. Det holder oftest med en god kniv eller et råkostjern, og Norgesglass til lagring. Så er det bare å raspe eller dele og fylle opp.

Til slutt lager man en saltlake som grønnsakene skal bade i. Saltet er viktig for å unngå uønskede bakterier i prosessen.

– Man trenger ikke saltlake når man lager surkål. Det blir nok lake med bare ved å kna kålen med salt.

Lager kurs

Høgsveen er egentlig optiker, men har på siden tatt utdannelse som ernæringsterapeut.

Tidligere har hun hatt flere kurs i fermentering av grønnsaker. Kursene holder hun oppe på Montessori-skolen ved Hedmarkstoppen.

– Det blir flere kurs framover. Drømmen er å drive mer med fermentering i framtiden, røper hun.

På hennes kurs lærer man blant annet å lage fermentert te, kalt kombucha.

Og ifølge Trine er tiden vi er inne i nå perfekt timing for å starte opp:

– Det er nå sesong for kål og andre rotgrønnsaker som vi bruker mye av i fermentering.

Artikkeltags