– Må holde #MeToo levende

ME TOO: Victoria Øverby Steinland fra Lilestillingssenteret og Fylkessekretær i Fellesorganisasjonen (FO) Hedmark, Randi Kjøs, håper MeToo-kampanjen vil leve videre.

ME TOO: Victoria Øverby Steinland fra Lilestillingssenteret og Fylkessekretær i Fellesorganisasjonen (FO) Hedmark, Randi Kjøs, håper MeToo-kampanjen vil leve videre. Foto:

Et år siden #MeToo nådde sitt klimaks i Norge. På Hamar diskuterte man etterdønningene av kampanjen rundt seksuell trakassering og veien videre.

DEL

Med et kobbel av kjente foredragsholdere inviterte LO Hedmarks familie- og likestillingspolitiske utvalg til konferanse rundt MeToo under tittelen «MeToo – hva nå?»

Sette grenser

Victoria Øverby Steinland fra Likestillingssenteret snakket om seksuell trakassering og roller og forsøkte å definere hvor grensene bør gå.

– Seksuell trakassering handler om å tråkke over noen grenser. Hvor går de grensene? For det er det fortsatt en del uklarheter rundt. Vi er ofte uenige om hva seksuell trakassering er og hvilke typer situasjoner det oppstår i.

– Så hva er seksuell trakassering, med dine øyne?

– Det er seksuelt ladet oppmerksomhet eller en adferd som oppfattes som ubehagelig. Det kan godt være at man mente det hele som en spøk, men er virkningen er krenkende og sårende så har man gått over grenser.

– Men hvor går grensen?

– Vi er forskjellige alle sammen. Jeg tror heller at vi må snakke om hvor går grensene. For det som er helt OK for en kollega kan være svært ubehagelig for en annen. Dette har også med roller på arbeidsplassen å gjøre. Hvis du står i et avhengighetsforhold til lederen din, hvor han eller hennes gunst er viktig i forhold til om du får beholde jobben eller ikke, så gjør dette noe med hvilket spillerom man har i forhold til å sette sine egne grenser, sier Steinland.

Hun brukte rollespill på deltakerne for å illustrere hvor vanskelig grensesetting kan være.

– Altfor ofte så hører jeg: «Men det er ikke noe problem for meg, så det må være greit for alle». Men sånn fungerer det ikke, rett og slett fordi vi er forskjellige.

– Hva synes du om etterdønningene av MeToo?

– Det var velg mye fokus på problemstillingene da temaet var oppe i mediene, og 80 prosent av Norges befolkning var enig i at #Metoo var en viktig kampanje. Så det har åpenbart skjedd noe det siste året. Men jeg er redd for at MeToo-æraen kom og gikk, også havner alt dette etter hvert i glemmeboka. Dette er noe man må ha en kontinuerlig bevisstgjøring rundt for at man skal sikre et trygt arbeidsliv for alle.

– Mer bevisste

Fylkessekretær i Fellesorganisasjonen (FO) Hedmark, Randi Kjøs, mener MeToo fortsatt bør engasjere folk:

– Hvert år markerer vi FNs internasjonale dag for å avskaffe vold mot kvinner, og derfor var dette et veldig viktig å belyse under årets konferanse. Nå har det gått et år siden MeToo tok av i Norge, og da passet det fint å ha dette som tema.

– Har ikke søkelyset på MeToo avtatt i det siste?

– Det tror jeg ikke. Jeg hører fra både kvinner og menn at de er blitt mye mer bevisste. Menn forteller at de viser mer forsiktighet rundt hvordan de håndterer kvinner på jobben, på jobbsamlingen, på puben og på nachspielet. Og mange opplever at MeToo har ført til at man nå har fått en mer respektfull tone på jobben. Samtidig må vi erkjenne at vi fortsatt har en vei å gå, og at man må jobbe hardt for å holde temaet levende.

Steinland er enig:

– Det er gledelig å se at flere arbeidsplasser kurser seg selv og tillitsvalgte. Også må man ta samtalen minst en gang i året på arbeidsplassen. Det bør være en naturlig del av personalmøtene eller medarbeidersamtalen.

Artikkeltags