– Vi vil være til nytte

KLARE: Drømmer om å få jobber. Fra venstre: Jamela Mohammed, Aluel John, Farzana Husseini, Kellen Correa Maia, Lichia Nayzgi, Misgana Dawit Goitom og lærer xx.
Bak f.v. herrene Rashid Ali Al-Saikh, Mohamad Zakira og Saleh Osman.

KLARE: Drømmer om å få jobber. Fra venstre: Jamela Mohammed, Aluel John, Farzana Husseini, Kellen Correa Maia, Lichia Nayzgi, Misgana Dawit Goitom og lærer xx. Bak f.v. herrene Rashid Ali Al-Saikh, Mohamad Zakira og Saleh Osman. Foto:

De er på plass i et nytt land, og de ønsker å få seg kompetanse og jobber, elevene ved Hamar læringssenter.

DEL

180 elever lærer norsk ved Hamar læringssenter, som holder til i Folkets Hus. Her tar man norskkurs og lærer seg samfunnskunnskap eller tar grunnskole.

Nylig gjennomførte man en spørreundersøkelse blant elevene som går på dagtid. Man fikk inn hele 100 svar fra 69 kvinner og 31 menn.

Ønsker seg jobb

– Vi ville med undersøkelsen vise at her har vi en skole med kjempemye erfaring og kompetanse når det gjelder yrker fra egne land, sier lærer Randi Sund Kumar.

I undersøkelsen er det ikke skilt mellom formell kompetanse og erfaring. Men resultatene ble slik:

Menn: Sjåfør 15, bonde 11, butikkeier- og medarbeider 10, renholder 7, snekker 6, maler 6, murer 5, kokk 4, servitør 3, lærer 3, bygningsarbeider 2, regnskapsfører 2 og rørlegger 1, elektriker 1, sivilingeniør 1 og journalist 1.

Kvinner: Butikkeier- og medarbeider: 17, kokk 12, lærer- og førskolelærer 12, renholder 12, husmor 8, servitør 7, pleiearbeider 7, frisør 6, bonde 6, kontormedarbeider 5, jurist 4, sykepleier 4, psykolog 3, sosialarbeider 3 og syerske 3.

Man har også følgende yrker representert blant kvinnene: farmasøyt, arkitekt, journalist, markedsfører, barnehageassistent, veterinær, helsesekretær, resepsjonist, flyplassansatt, kasserer, støttekontakt, førstehjelp, ventilatormontør og maler.

Da Hamar Dagblad kommer innom er deltakerrådet (tillitsvalgte fra de ulike klassene) samlet, og vi tar en kjapp spørrerunde i klasserommet om nasjonalitet og erfaring. Der kommer bredden tydelig fram:

Kellen Correa Maia, Brasil, sykepleier. Mohamad Zakira, Syria, taxisjåfør, butikkdriver og stasjonsarbeider. Saleh Osman, Syria, postbud. Rashid Ali Al-Saikh, Syria, jernstøperi. Aluel John, Sudan, barnehagearbeider. Jamela Mohammed, Somalia, flyplassarbeider. Misgana Dawit Goitom, Eritrea, engelsklærer. Lichia Nayzgi, Eritrea, butikkmedarbeider og kokk. Farzana Husseini, Afghanistan, økonomistudent.

– Hva tenker dere om framtiden?

– Den første hindringen er språket. Og i Norge trenger alle erfaring og kompetanse, så vi er nødt til å gå skole. Drømmen min er å få jobb så fort som mulig, sier Mohamad Zakira, som kom fra Syria til Norge for to år siden.

I hjemlandet hadde han en allsidig yrkesbakgrunn som taxisjåfør, butikkdriver og stasjonsarbeider.

– Jeg liker å jobbe med mange forskjellige ting, men kompetansen fra Syria teller ikke og jeg trenger norsk praksis. Og språket er en hindring. Derfor er det er viktig å lære seg norsk gjennom å jobbe. Så, sett i avisen at jeg vil ha meg en jobb, sier Saleh Osman og smiler.

Også han kommer fra Syria.

– Klarer vi å lære oss å snakke norsk, skal vi nok finne jobber, sier Jamela Mohammed optimistisk.

Hun kommer fra Somalia men har jobbet på flyplass i Qatar.

Nå får hun jobbe to dager i uken på Gardermoen mens hun lærer seg språket i sitt nye hjemland.

– Hva tenker dere om at dere har kommer til et land der det er viktig at kvinner også jobber?

– Det er bra at kvinnene jobber og er mer selvstendige, og at man har et yrkesliv som også tar til seg kvinner, sier Aluel John fra Sudan.

– Må motivere

Fire ganger i året starter man opp med et såkalt startkurs. Innvandrere har krav på å starte opp med norskopplæring tre måneder etter at de har kommet til kommunen. Det består av fire kveldskurs, to kvelder i uka.

På dagtid er noen introduksjonsdeltakere, med fulltidsprogram for å lære seg best mulig norsk og prøve ut forskjellige yrker gjennom praksis.

Andre går på skole gjennom grunnskolekurs. Akkurat nå går 50 elever på grunnskole.

Noen går mer arbeidsrettede kurs.

De som ikke kan å lese eller skrive går i såkalte alfaklasser.

– Lærerne må motivere elevene til å jobbe hardt. Det hjelper ikke bare med de obligatoriske 18 timene med norskundervisning. Kravene fra myndighetene er blitt strengere. For å få opphold må man igjennom 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, opplyser lærer Randi Sund Kumar.

Artikkeltags