Fulgte ruten til Haakon

STARTEN: Boken til journalistene Jens Marius Sæther og Lars West Johnsen starter på perrongen på Hamar stasjon.

STARTEN: Boken til journalistene Jens Marius Sæther og Lars West Johnsen starter på perrongen på Hamar stasjon. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Journalistene Lars West Johnsen og Jens Marius Sæther har besøkt Hamar for å finne ut hva som skjedde når kongen, kronprinsen og regjeringen rømte fra tyskerne.

DEL

– Boka vår starter på stasjonen her, sier Lars West Johnsen og Jens Marius Sæther.

Dagsavisen-journalistene tok seg permisjon fra jobben for å følge fluktruta til Kong Haakon VII, kronprinsen og regjeringen. Det har resultert i boka «Kongens flukt», og som til alt hell kom ut samtidig med filmsuksessen «Kongens nei».

Tilfeldigheter

Etter god respons på to artikler om krigen i anledning 75-årsmarkeringen av naziinvasjonen av Norge fjor vår, og at det samtidig var 70 år siden kongen og statsministeren kunne komme hjem til landet som seierherrer, valgte de å gå for et stort bokprosjekt etter samtaler med Kagge forlag.

– Filmen følger flukten fram til Nybergsund. Men sannheten er at dramaet når nye høyder etter at filmhistorien slutter, sier Johnsen.

Journalistene kjørte Hamar, Elverum, Nybergsund, Gudbrandsdalen og fram til Molde for å lage et detaljrikt og nøyaktig bilde av hva som skjedde i 1940. De tok også turen til Drevsjø, Hjerkinn, Vågå, Balsfjord, Tromsø og London i det omfattende forarbeidet.

– Flukten varte i mange, mange uker etter Nybergsund og de reiste ikke fra Norge før 7. juni. Det er dramatikk, hver dag, sier Sæther.

Boka beskriver en flukt preget av tilfeldighetenes spill, der mye kunne ha gått galt. De tegner et bilde av et Norge som var totalt uforberedt på angrepet fra Tyskland, og som slo ned som et enormt sjokk.

Boken åpner slik:

«Tårene rant nedover det runde ansiktet til Johan Nygaardsvold, der han sto på perrongen i Hamar. Klokka var litt over ti 9. april 1940, og et spesialtog fra Oslo var ventet hvert øyeblikk. Ombord var kongefamilien, storting og regjering – alle sammen på flukt. Norge var under angrep, og statsminister Nygaardsvold orket ikke mer. Han hadde blitt vekket av forsvarsminister Birger Ljungberg klokka halv tolv om natta, til nyheten om at fremmede krigsskip var på vei inn Oslofjorden. Litt før halv fem om morgenen ankom det tyske sendebudet Curt Bräuer utenriksdepartementet i Victoria terrasse, mens skipene fortsatt nærmet seg land, og la fram førerens ultimatum.

«Nei, dette kan vi ikke ta imot», hadde Nygaardsvold sagt da, og utenriksminister Halvdan Koht overbrakte beskjeden til den ventende Bräuer. Da tyskeren forsto at Norge ville forsvare selvstendigheten, ble han sjokkert.

«Da blir det kamp», sa han. «Intet kan redde dere».

«Kampen er allerede i gang», kom det kontant fra Koht.

Besøkte Sælid

– Hva tenker dere om de faktaene dere fant om det som skjedde på Hamar?

– Vi har jobbet mye med å få fram alle detaljene rundt det som skjedde på Hamar. Mye av stoffet er hentet fra skriftlige kilder, men vi har også vært i kontakt med lokalhistorikere, tidsvitner og besøkt sentrale steder som Sælid gård på Ridabu, forteller Johnsen.

– Vi har også vært i kontakt med etterkommerne til Andreas og Fredrik Murstad som kjørte statsministeren til Elverum. Det skjedde etter at stortingspolitikerne hadde fått melding om at tyske fallskjermsoldater hadde tatt opp jakten på dem. Et tog sto klart til å frakte følget til Elverum, men statsministeren, utenriksministeren og stortingspresidenten rakk ikke toget. Andreas Murstad oppdaget statsminister Nygaardsvold som sto ensom og forlatt på fortauet utenfor Festiviteten. Han veivet med en dokumentmappe og forsøkte å stoppe forbipasserende biler. Statsministeren var helt ute av seg og ba Murstad om hjelp til å komme seg videre. Vi har beskrevet denne episoden i detalj fordi den er et godt øyeblikksbilde på hvor kaotisk denne dagen var, forteller Sæther.

– Og det var ikke siste gang statsministeren kom bort fra kongen og sine mest sentrale menn. Det skulle bli verre.

Artikkeltags