Osman skrev bok for å hylle sin egen far

STOR JOBB: Osman Kawkabishad har brukt flere år på skrive boken om sin egen far, Najmadin. Han har reist verden rundt for å intervjue folk om faren.

STOR JOBB: Osman Kawkabishad har brukt flere år på skrive boken om sin egen far, Najmadin. Han har reist verden rundt for å intervjue folk om faren.

– Jeg er blitt enda mer stolt av far, sier Osman Kawkabishad. Han har tatt et dypdykk i farens liv som har resultert i en tykk bok.

DEL

Hvem var Najmadin Kawkabishad som døde i Trondheim 30. august 1993?

Hamar-politikeren Osman er ferdig med et omfattende stykke arbeid. I arbeidet med boken om sin egen far har han besøkt Finland, Sverige og de kurdiske områdene i Irak, og han vært i kontakt med kilder i Australia og Canada.

15 høytstående politikere er intervjuet og han har søkt informasjon om faren i 25 bokutgivelser.

– Jeg sitter igjen med et veldig vakkert bilde av far. Han fortjener virkelig å bli kalt en storhet, sier Osman og smiler.

Torturert i fengsel

Najmadin ble født 1. oktober 1915 og ble en politisk aktivist for et fritt Kurdistan allerede som 15-åring.

Han fikk en god utdannelse og ble lærer som underviste på høyt nivå, på kurdisk, persisk og arabisk.

– Far var utstyrt med en veldig talegave, og hans utadvendte og sosiale vesen ga han mange venner. Han klatrer i Kurdistans demokratiske parti og ble etter hvert fylkesleder.

– Som leder nøt han stor respekt fordi han var brennende opptatt av demokrati, likestilling, religionsfrihet og menneskerettigheter. Han brant også for et moderne velferdssamfunn med offentlige tjenester for innbyggerne.

I 1945 fikk Kurdistan oppleve et år med selvstendighet før sjaen av Iran okkuperte landet og forbød alt politisk arbeid.

Farens mer dramatiske historie starter i 1968. Da arresterer det iranske regimet Najmadin. Han får en dødsdom for sitt politiske arbeide som senere blir omgjort til fengsel på livstid.

Da faren arresteres er Osman bare fire år gammel.

– Jeg husker at vi besøkte han i fengsel og kommuniserte med han gjennom en tykk glassvegg.

– I fengslet ble han utsatt for umenneskelig behandling. Jeg husker at ryggen hans var fulle av dype sår etter pisking.

– Hendene hans ble låst på ryggen og han ble hengt opp i taket. Hver dag måtte han og de andre fangene løpe ute, i 40 graders hete. Noen ganger ventet det vanntortur.

Najmadin holdt motet oppe ved å undervise folk i fengslet. Og selv lærer han seg å skrive og lese engelsk mens han soner under forferdelige forhold.

– Da jeg var ungdom og skulle starte på min egen utdannelse så sa faren min under et av besøkene i fengslet: «Ikke utdanne deg til et yrke i det offentlige. På grunn av mitt navn vil du aldri få deg noen jobb».

Skrev dikt om Norge

Najmadin tilbringer til sammen ti år i beryktede skrekkfengsler i Jahldyan og Orumye.

– Han var preget av fengselsoppholdet, selv om han lo og sosialiserte med folk da var ute igjen. Men han var redd for å bli arrestert på nytt, erindrer Osman.

I 1979 kuppes sjaen av Iran og Khomeini-regimet overtar. Kurderne øyner et håp om en bedre framtid og Najmadin gjenopptar sin offentlige politiske karriere.

Optimismen er kortvarig. Alle politiske partier i nye Iran blir forbudt, og familien befinner seg igjen i fare. De velger å flykte til de kurdiske områdene i Nord-Irak.

I Irak hjelper Osman Røde Kors som tolk og blir venn med norske hjelpearbeidere.

Men for kurderne er Saddam Husseins regime like farlig som det nye regimet i Iran.

– De norske vennene mine bønnfaller meg om å gå og overtale familien min til å flykte til Norge. «Blir dere her så blir dere henrettet», var beskjeden jeg fikk.

Osman går og overtaler faren til å samle familien og reise til Norge.

– Vi kom til Norge 9. november 1988. Jeg blir rørt når jeg tenker tilbake på mottakelsen som vi fikk i Trondheim, og far ble utrolig glad i Norge. Han skrev dikt om Norge og nordmenn. Om måten dere hilste på, måten dere satt på, om den norske trangen til å gå på tur og deres kjærlighet til naturen.

Broren skutt

Et kapittel i boken er viet moren, Zarrin Hikmati. Hun er sågar hyllet med et dikt som Osman skrev til henne på en morsdag.

– I ti år oppdro hun åtte barn, med ektemannen i fengsel, begrensede økonomiske midler og i redsel for hva som kunne skje med familien, som av det iranske regimet ble regnet som opposisjonelle. En bragd.

Det gikk ille for Osmans bror, Abdulah. Han ble skutt og drept av iranske myndigheter bare 15 år gammel. Han har også fått plass i boken.

Osman stiller i kommunevalget i Hanar for Arbeiderpartiet. Boken om faren er ikke bare en hyllest av hans far, men også en hyllest til demokratiet og friheten.

– Far fikk meg til å engasjere meg politisk.

– Jeg er veldig stolt av at jeg er hans sønn.

Artikkeltags