Kjemper for å ta vare på gamle Hamar

SÆREGEN STIL: De kalles Hamarhus, toetasjershusene med brekket hjørnefasade.

SÆREGEN STIL: De kalles Hamarhus, toetasjershusene med brekket hjørnefasade. Foto:

De kaller seg bypatrioter og brenner for å bevare de særegne Hamarhusene i sentrum.

DEL

Sven Ørsnes, Einar Lund, Marit Odden, Dagfinn Nyborg og Dag Tangen engasjerer seg for byutvikling i Hamar.

Vekker følelser

Høye hus erstatter gammel bebyggelse. Obos' bygging av et åtteetasjersbygg i Kvartal 54 og riving av gamle bygg i Hamar, som Parkgata 31, vekker sterke følelser:

– Administrasjonen i Hamar kommune antyder at de vil gi grønt lys til å rive Parkgata 31, som er en veldig flott og funksjonell gård. Hvis det blir en realitet, så er det ingen av de gamle såkalte Hamarhusene som har en beskyttelse lenger, advarer Ørsnes.

Selskapet Omtanke AS har kjøpt Parkgata 31 av Nordby-familien, og planlegger rive for å bygge rundt 60 leiligheter inkludert omsorgsleiligheter.

– Parkgata 31 rommer så mye historie. Vi sier ingenting om hva huset bør og skal romme, og man kan godt gjøre endringer. Men bevar fasaden, av respekt for all historien som dette huset rommer, sier Dag Tangen.

Parkgata 31 ble bygget i 1889 som forsamlingshus for Hamar håndverkerforening og innviet i 1890.

Men byforkjemperne mener at flere av byens gamle bygg er truet:

– Mye av den gamle fine bybebyggelsen innenfor kvadraturen står i fare, sier gruppen.

– Tomteprisene presses opp, fordi utbyggerne ser at administrasjonen i kommunen åpner opp for å bygge mer og høyere enn før. Da er det mange bygg i byen som er i fare. Når et bygg som Parkgata 31, som er i verneklasse 1, kan rives, så er vi på feil vei, sier Ørsnes.

SLIK: Her er bygget som Omsorg AS ønsker å oppføre i Parkgata 31.

SLIK: Her er bygget som Omsorg AS ønsker å oppføre i Parkgata 31. Foto:

Den særegne byggestilen på mange av husene i Hamar sentrum oppsto rundt 1880, etter at mange at byens hus hadde gått med i ulike branner.

– Man laget en bestemmelse om at alle hus i innenfor kvadraturen i sentrum skulle bygges med murfasader, med to etasjer og skråtak. Dersom huset skulle stå på et hjørne, skulle hjørnet brekkes. Det ser vi en god del eksempler på i byen i dag, sier Nyborg og legger til:

– I boka «Hamars bygningshistorie» fra 1989 ble begrepet Hamarhus presentert, fordi man ikke finner denne stilen noen andre steder i landet.

– Etter en periode med modernismens frislipprinsipper, der man ville bytte ut en gammel og slitt by med nye elementer, så bygges det en del nye bygg som bryter med prinsippene for bebyggelsen i kvartalsstrukturen. Da dukker bygg som Casa Blanka opp i Hamar, forteller Einar Lund, som jobbet med planlegging i Hamar kommune i en årrekke, og har vært ansatt i planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Råd til bevaring

– Hvordan er stoda i Hamar, arkitektonisk?

– Det er ikke håpløst, men i arkitekturen kan en veldig ofte lese hvordan moteretningene har svingt hyppig gjennom historien og oppleve virkelig store motsetninger. Det kan være en utfordring om man skal se på et estetisk hele, sier Lund.

– Vi liker å reise til byer som vi oppfatter som koselige. Når vi drar til Stockholm så er det ikke sentrum, som ble totalsanert i 1950, vi ønsker å oppleve, men det er Gamla Stan. Man reiser for å oppleve noe som er genuint, sier Lund, og fortsetter:

– Vi er nå i et samfunn som har råd til å ta vare på det gamle og samtidig gjøre noe unikt. Jeg kan bare nevne eksemplene Festiviteten Bar & Scene og Røhnegården.

– Vold Eiendommer har tatt vare på det gamle rådhuset og tilpasset bygget moderne virksomhet. Og tenk om man hadde revet Jernbanesamfundet! Det viser bare hvor flott et bygg som restaureres kan bli, sier Nyborg.

Artikkeltags