Derfor er Hamar valget blant de som kjemper for nynorsk

NYNORSK: Dosent Jens Haugan ved Høgskolen i Innlandet og Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, slår et slag for Hamar i kampen for nynorsken.

NYNORSK: Dosent Jens Haugan ved Høgskolen i Innlandet og Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, slår et slag for Hamar i kampen for nynorsken. Foto:

Nynorsksenteret velger for første gang å legge sin store konferanse utenfor Vestlandet. I november inntar nynorskforkjemperne Hamar.

DEL

Dosent ved Høgskolen i Innlandet, Jens Haugan, har sørget for at det åttende nynorskseminaret er blitt arrangert i Hamar siden 2015.

Det ble lagt merke til langt utenfor Hamar og Hedmark og førte til at Nynorsksenteret, den nasjonale institusjonen for nynorsk i opplæringen i Volda, nå har valgt å legge selve nynorskkonferansen til Hamar.

Sliter med motivasjon

To representanter fra Nynorsksenteret var til stede under seminaret for å se an Hamar som arrangementsby før konferansen 19. og 20. november.

– Det er stort at senteret, som er plassert i Volda, og som aldri har lagt konferansen utenfor Vestlandet, faktisk legger å legge den store todagerskonferansen til Hamar. De ser nå at Østlandet også er viktig i nynorsk-sammenheng, sier Haugan.

Leder ved Nynorsksenteret, Torgeir Parr Dimmen, utdyper hvorfor de valgte Hamar:

– Vi skal formidle kunnskap og ressurser for å styrke nynorskopplæringen over hele landet, både der nynorsk er hovedmål og der det er sidemål. Forrige nasjonale nynorskkonferanse var i Bergen, midt i det nynorske kjerneområdet på Vestlandet. Nå ønsket vi å legge konferansen i en region der de fleste skoleelevene har bokmål som opplæringsmål, forteller senterlederen.

Haugan forteller om en stadig kamp for nynorsk blant elever som sliter med å finne motivasjonen:

– Høgskolen i Innlandet driver med lærerutdanning her på Østlandet, og her har mange problemer med å forstå at vi har to målformer: bokmål og nynorsk. Vi må hele tiden drive med bevisstgjøring. Mange lærerstudenter sier: «Jammen, jeg skal undervise på Østlandet, så det er ikke viktig å lære seg nynorsk», også glemmer man at nynorsk også er en viktig del av utdannelsen også her, sier Haugan.

– Demokratisk og rettferdig

En av foredragsholderne var Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag. Hans tema: «Korleis gjere Aasen awesome. Tips og triks for å motivere bokmålselevar for nynorsk».

– Ja, hvordan gjør man nynorsken mer populær blant de unge?

– Jeg opplever nynorsken som et skriftspråk som er demokratisk og rettferdig. Det er malen ikke er talemålet på Oslo vest, snarere at malen er et fellesprosjekt for dialektene som er i bruk over hele landet. Man favoriserer ikke hovedstaden, men man tenker distrikt, sier Aasbrenn til Hamar Dagblad.

– Ungdom har veldig sansen for det rettferdige. Er det rettferdig at normen for alt det språklige skal være Oslo vest? Det er det jo ikke. Får du ungdommen til å forstå det så er mye gjort.

Aasbrenn drar også fram innvandring som et argument:

– Mange innvandrergrupper som har kommet til landet har opplevd språklig diskriminering der de kommer fra. Ta for eksempel kurderne som sterkt ønsker sitt eget land. De er på en måte i 1814 nå.

– Jeg opplever at innvandrerelever forstår dette med språkundertrykking og urettferdighet. Og begeistring for sin egen kultur og eget språk mener jeg mange norske elever kan lære gjennom innvandrerne.

Aasbrenn ser framtidige muligheter for fremme nynorsk gjennom unge lærerstudenter.

– Lærerstudentene må ikke møte nynorsk som pliktoppgaver en gang i året. Oppslag, informasjon og rundskriv må ikke bare være på bokmål, og man må bruke nynorsk også i andre fag.

– Lærerne og administrasjonen må støtte opp, for det står faktisk i rammeplanen til lærerutdanningen av lærerne skal mestre og undervise i begge målformene.

Artikkeltags