Vant gull etter gull i Canada

Full fart! De fire hundene gir alt for Lena Boysen Hillestad.foto: Lotte Friid Fladeby

Full fart! De fire hundene gir alt for Lena Boysen Hillestad.foto: Lotte Friid Fladeby

Av

Lena Boysen Hillestad har toppet hundekjøringskonkurranser i mange år. Nå er det en som puster henne i nakken: Sønnen André.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Det spares ikke på noe når mor Lena og 14 år gamle André setter av sted med hundene Pulka, Helle, Spinnvill og Fine Josefine – spesielt ikke på farta. Mor og sønn fra Øvre Vang, samt de fire hundene viste seg igjen å være best når de konkurrerte i verdensmesterskap i hundekjøring i helgen.

– Det startet med at jeg lå på fjerdeplass – 18 sekunder bak. Men det endte med at jeg klarte å kjøre inn det i løpet av de neste dagene, og vant med knappe 0,15 sekunder, sier Lena på telefon fra Canada.

Konkurransen går over flere dager, og det var ekstra spennende for Hamar-familien som konkurrerte med de samme hundene under løpene.

Lovende junior

André konkurrerte med hundene etter at Lena hadde tatt sin første gullmedalje, og man skulle kanskje tro at hundene var slitne.

– Når han var ute i løypa på sitt siste renn gjorde jeg ikke annet enn å gå rundt i ring, ler Lena, som på forhånd hadde tatt en stor avgjørelse på vegne av sin sønn.

– Han ledet med halvminuttet på nummer to. Jeg skulle starte med hundene i stafett fire timer etter hans start, så jeg valgte å la han starte med tre hunder, og hvile den beste til stafetten. Jeg hadde litt vondt i magen når han kjørte ut, sier Lena, som visste hun kanskje hadde tatt en skjebnesvanger avgjørelse for sin sønn. Men han og de tre hundene leverte akkurat som de skulle.

– Han startet litt bak i pulja og måtte ta igjen et par stykker, men jeg var veldig glad når jeg så han komme ut av skogen og opp oppløpet, sier Lena.

André vant ikke bare gullmedaljen for juniorene, men han tok en overlegen seier. 1,36 foran nestemann på lista. Det sier litt når mamma Lena vant med 0,15 sekunder til nestemann.

Enda en gullmedalje

Med tre hunder som hadde tatt sønnen inn til en gullmedalje, tok Lena de samme tre hundene fire timer etterpå, samt den siste, og kjørte inn til enda en gullmedalje på stafettlaget.

– Mange kommenterte og lurte på om de ble slitne, men de distansene de gikk under konkurransen er egentlig korte om man trener bra på forhånd, så det var null stress. Og veldig kult med dobbelt seier den ene dagen. Det sier litt om hvor friske hundene var, sier Lena.

Hun tror mye av grunnen for suksessen er at hundene blir behandlet som familiehunder.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– De sover på hotellet sammen med oss når vi er på tur, og hjemme bor de inne. For oss er de venner, og jo bedre venner vi er med dem, jo mer ønsker de å yte for oss. Vi har glede og respekt begge veier, sier Lena og tror de restituerer seg mye kjappere enn hunder som i større grad blir sett på som redskap og maskiner.

– Vi i Europa ligger foran hundekjørere fra Amerika, selv om de har flere kjørere. Jeg tror måten å holde hund på har mye å si, sier den erfarne hundekjøreren som nå kjører med blandinger mellom vorsteh og greyhound: greyster.

– Så nå blir det noen velfortjente fridager når dere kommer hjem?

– Ferie er ikke noe hundene skjønner, så her blir det rett ut på tur. Det de har savnet mest når de har vært i Canada er det å få løpe løs, så når vi kommer hjem så blir det skitur i hundeløypa med løse hunder hvor de kan få herje i snøen. Det setter de pris på, sier Lena før hun er kjapp med å understreke at det er hundeløypa hun tar med løse hunder i, og ikke den vanlige skiløypa.

Flere flinke fra Hamar

I klassene Lena og André har startet er det lov å starte med hva slags hunder du vil så lenge de er friske og raske. Men i Hamar er det flere hundekjørere som strekker seg mot toppen. Førstkommende helg er det EM i Tyskland, og hit sender Hamar Hundekjørerklubb to utøvere, hvor Andrine Bordvik Alhaug på 17 år bor og trener her i Hamar. Hun har med seg et firspann med siberian husky, og starter i samme klasse som medkonkurrent Atle Eikevik, også fra samme klubb, men ikke bosatt i Hamar. Disse er de to eneste norske ekvipasjene som reiser nedover.

– Hva er det som gjør hundekjøremiljøet i Hamar fullt av så mange flinke folk og hunder?

– Det er et aktivt område i Hamar, og vi har gode treningsforhold. Det er alltid nyttig å være i et miljø hvor det er gode folk. Da blir det lettere å prestere, forklarer Lena.

Når de kommer hjem er det ikke snakk om å hvile på laurbærene.

– En mesterskapstittel og en gullmedalje er noe du har fått. Det går fort over og da gjelder det å se framover og videre. Nå er det i hovedsak André som skal få kjøre, men jeg blir med når det passer. Han har en dyp og ordentlig glede av det, og er dyktig både med hundene og med treninga, avslutter mor Lena rosende om sønnen.

Artikkeltags