Dette kan bli Kammas nye klubbhus: – Det gamle klubbhuset har reddet mange fra gata

Leder Tore Johnstad og nestleder Per Gustavsen i HamKams hovedlag begynner å ane slutten på lang periode uten klubbhus. Først skal de samle inn penger.

DEL

(Østlendingen) – Vi har stått uten en svært viktig møteplass i over ti år, sier Per Gustavsen.

Lederduoen i HamKams hovedlag mener HamKams identitet og byens barn og unge har tatt skade av at klubben har stått uten klubbhus.

Men nå er byggekomité, tomt og spennende arkitekttegninger i boks.

Må til banken

Gamleklubbhuset er tatt over av Arena Eiendomsutvikling og i ferd med å rives.

Flotte arkitekttegninger til et nytt klubbhus legges fram på bordet.

– Det blir nesten som et lite smykke i hjørnet av fotballbanen. Vi synes at arkitektene har fått til et spennende bygg som vil passe godt inn i anleggsstrukturen her, sier Gustavsen entusiastisk.

På hjørnet har HamKam fått en vinkeltomt på 200 kvadratmeter, kjøpt ut av kommunen, hvor man ønsker å oppføre nytt klubbhus: Et toetasjes bygg, med et bruksareal på 385 kvadratmeter, som skal romme 15–20 arbeidsplasser på grunnplan og nye klubblokaler i andre etasje, med sal, kjøkken, garderobe og mer.

Her skal ansatte, fotballspillere, foreldre og HamKam-pensjonister få sin naturlige møteplass.

Og her ser man for seg medlemsmøter og nye typer arrangementer som skal berike driften av fotballaget.

– Håpet er å gjøre alt klart til bygging etter påske, sier Gustavsen, som også er medlem i byggekomiteen.

– Skal klubben være en smeltedigel for aktivitet og talentutvikling så må butikken henge sammen. Og det må kretse ut fra et klubbhus.

Anslagsvis vil det nye klubbhuset koste et sted mellom åtte og ti millioner kroner. Dugnad, gaver, egeninnsats og «de som er glade i

RIVES: Det gamle klubbhuset på Briskeby skal rives.

RIVES: Det gamle klubbhuset på Briskeby skal rives. Foto:

HamKam» skal på banen for å få realisert det nye klubbhuset.

Fra før av har Sparebankstiftelsen Hedmark og Obos gitt gaver på til sammen en million kroner til formålet. Hovedlaget har søkt om tippemidler og anleggsmidler. Og det tikker inn pengegaver fra folk som vil klubben vel.

– Litt her og litt der. Og til slutt må også vi gå til banken, sier Gustavsen og smiler.

Uansett er målet at det nye klubbhuset skal stå ferdig fjerde kvartal neste år.

Drakk Solo sammen

– Klubbhuset har vært et savn. Det har betydd mye for klubben helt siden oppstarten. Det var her folk samlet seg. På 60-tallet hadde HamKam-familien det som et samlingspunkt. På den tiden trente vi sammen med A-laget. Halve banen var satt av til toppspillerne mens fire andre lag trente på resten av bana. Etterpå drakk vi Solo sammen med A-laget i klubbhuset, erindrer Johnstad.

– Det var en vertikal og horisontal møteplass. I klubbhuset møtte de yngste og eldste hverandre, og man overleverte historiene, tradisjonene og kulturen videre til nye generasjoner. De som ikke ble gode fotballspillere var også verdifulle, fordi de ble oppmenn, trenere, tillitsvalgte eller havnet andre steder i støtteapparatet, skyter Gustavsen inn.

– Det var ikke noe rekrutteringsproblem i HamKam. Vi hadde fire juniorlag og kunne skaffe folk til hva det måtte være, for det var her folk møttes, sier Johnstad.

Gustavsen har lenge fryktet effekten av at HamKam har lenge har stått uten klubbhus, og forteller om barn og ungdom som til tross for at de spiller i grønnhvitt ikke har fått en følelse av HamKam-identitet:

– Storhamar på andre siden av byen har gjort en god jobb, og jeg ser at klubbhuset i Ottestad har spilt en viktig rolle. Hos oss trenes det på Børstad og andre steder, men historikken formidles ikke fordi folk har ikke har noen møteplass. Å være uten klubbhus har satt oss på bunn når det gjelder egne standarder. Vi er i ferd med å miste en hel generasjon til viktige jobber og verv.

SAMLING: – HamKam har manglet et klubbhus som møteplass i for lang tid nå, mener Tore Johnstad og Per Gustavsen.

SAMLING: – HamKam har manglet et klubbhus som møteplass i for lang tid nå, mener Tore Johnstad og Per Gustavsen. Foto:

33 nasjoner i klubben

– HamKam reddet mange folk fra problemer ved at vi fikk dem hit for å spille fotball, sier Gustavsen.

Johnstad velger å dra fram navnet til mannen som regnes som Hamar-idrettens store gudfar og en bauta når det gjelder barne- og ungdomsarbeidet i klubben:

– Kristian August «Kakken» Finborud.

– Behovet for å samles i idretten er større i dag enn da vi vokste opp. Vi har i dag mennesker fra 33 ulike nasjoner i klubben vår, som har noe å gå til, som får muligheter og som får føle på dette med å ha en tilhørighet. Klubben spiller en utrolig viktig rolle i integreringsarbeid og at folk havner innenfor. Se på Gatelaget som trener og spiser lunsj her, sier Johnstad og legger til:

– Klarer vi å redde et menneske fra gata så forsvarer det alene prisen av et nytt klubbhus.

Artikkeltags