– Vi ønsker at flere tar praten med sine nærmeste. Målet er å starte gode samtaler i de tusen hjem. Dette vil vi forsøke å gjøre i situasjoner hvor de gode familiesamtalene best oppstår, gjerne rundt et godt måltid, sier Solveig Morten Buraas, konstituert leder av fosterhjemstjenesten Innlandet.

Du har kanskje sett oppfordringen om å ta fosterhjemspraten på typiske frokostprodukter som egg- og juicekartonger? Nå er fosterhjemstjenesten i gang med lokale kampanjer for å få folk til å reflektere over egne muligheter for å gi omsorg til et barn til. De har samarbeid med flere lokale matleverandører, og ønsker seg flere.

– Siden vi vet hvor den gode samtalen gjerne kommer i stand, er det et ønske å plassere budskapet vårt tett på situasjoner og steder hvor familien er samlet, sier Buraas.

Til nå har fosterhjemstjenesten samarbeid med blant andre Pizzabakeren, Jafs, Bolleland og Brumunddal bakeri. Alle setter på klistremerker på emballasjen sin, med oppfordring til å ta praten mens de spiser. Nå ønsker fosterhjemstjenesten å komme i kontakt med flere aktører som kan tenke seg å delta på samme måte.

Ungdommer venter

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har det overordnede ansvaret for å finne fosterhjem til flere hundre barn og unge som til enhver tid venter på et nytt og trygt sted å bo i Norge. Særlig utfordrende er det å finne fosterhjem til eldre barn og ungdommer, med det resultat at veldig mange unge dessverre må vente altfor lenge. For å få ned ventetiden nasjonalt, er det behov for å rekruttere 1000 nye fosterhjem hvert år. Undersøkelser viser at 16,5 % av nordmenn er positive til å ta inn et fosterbarn. Utfordringen er å få enda flere av de positivt innstilte til å ta engasjementet sitt et skritt lenger. Vi må rett og slett få enda flere til å ta praten med sine nærmeste: Kunne vi vært et fosterhjem?

Innlandet

Tall fra fra Bufdir viser at det ved utgangen av 2020, bodde til sammen 9450 barn og unge i alderen 0 til 17 år i kommunale fosterhjem i Norge. Rundt 800 av disse bor i Innlandet. I tillegg er det 40 statlige familiehjem og 60 beredskapshjem i fylket vårt. Fosterhjemstjenesten har ansvaret for å rekruttere og formidle fosterhjem til barnevernstjenestene i kommunene.

– Vi jobber med at flest mulig av barna som trenger et annet sted å bo, skal få flytte til noen i familie eller nært nettverk, forteller Buraas, og legger til at det ikke alltid er gjennomførbart. Derfor ønsker fosterhjemstjenesten fortsatt å rekruttere generelle fosterhjem.

– Det er behov for flere fosterhjem i Innlandet og på Hedmarken. Spesielt er det behov for flere statlige familiehjem som kan ta imot ungdom, forteller Buraas.


Veien videre

Videre sier Buraas at det er viktig å tenke over om man har tida og om man kan prioritere å gi omsorg til et barn eller en ungdom og at det handler om å hjelpe, veilede og støtte.

– Når interesserte kontakter oss, tilbyr vi en informasjonssamtale eller oppfordrer dem til å melde seg på informasjonsmøte. Deretter kommer vi på besøk til interesserte familier, henter inn informasjon fra politi og barnevern, og inviterer til et grunnopplæringskurs over 30 timer. Kurset gir mye kunnskap og viktig informasjon om hva et fosterhjemsoppdrag innebærer. Man trenger ikke å ha bestemt seg for å bli fosterhjem før man melder seg på kurs, men hele familien må være motivert. Fosterhjemstjenesten gjør selvsagt en vurdering av egnetheten til folk, sier Buraas og legger til:

– Opplæringen gir mye informasjon. Det handler mye om å vurdere seg selv, sine styrker som omsorgsperson og om man selv har en trygg familiesituasjon. Du blir veldig godt kjent med deg selv, sier Buraas.

– Det er en prosess som gjerne går over noe tid. Det er også viktig at man anerkjenner og forstår at barn har en relasjon til sine biologiske foreldre, avslutter hun.

Fakta:

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine.

Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid. Det finnes ulike typer fosterhjem:

De vanlige fosterhjemmene er kommunale. Det er disse det er klart flest av. Hit kommer det barn i alle aldre som trenger en familie og et hjem. Vanlige fosterhjem tar imot både barn de kjenner fra før, og barn de matches med av barneverntjenesten i kommunen.

Et familiehjem tar imot barn som har for store utfordringer til å bo i et vanlig fosterhjem, mens beredskapshjemmene tar imot barn som raskt trenger et midlertidig sted å bo. Familiehjem og beredskaphjem er statlige og administreres av Bufetat. I disse hjemmene er en av fosterforeldrene engasjert av Bufetat på heltid.

For mer informasjon: Fosterhjem.no