Sig. P. var Hamars «far» i 40 år

BIOGRAFEN: Rolv A. Amdal har skrevet biografien om Sig. P, mannen som bygde det moderne Hamar. Foto: Håvard Lillebo

BIOGRAFEN: Rolv A. Amdal har skrevet biografien om Sig. P, mannen som bygde det moderne Hamar. Foto: Håvard Lillebo

Av

«Sig.P.» ble han kalt, mannen som var Hamars mektigste og mest innflytelsesrike mann i nærmere 40 år. Nå har Rolf A. Amdal skrevet bok.

DEL

Sigurd Pedersen (1893-1968), eller «Sig. P.» var ordfører, stortingsmann, legendarisk rådmann og ellers med i de fleste råd og utvalg hvor beslutninger som angikk Hamar og Hamars befolkning ble fattet.

På Hoels

Ideen om å skrive en biografi om Sig. P ble født rundt et bord på Hoels Café i Hamar, med tidligere statsarkivar Per-Øivind Sandberg og nå avdøde professor Ragnar Pedersen som faddere.

– Per-Øivind Sandberg har også vært meg mye til hjelp undervegs med biografien om Sigurd Pedersen, forteller Amdal, som er imponert over hva denne markante personligheten og høvdingskikkelsen Sig. P. fikk utrettet. Oddvar Røst i Hamar Arbeiderblad skrev om Sig. P at han ble som en «far for hele byen», han arbeidet for gode rammer og framgang for folk flest.

Rådmannsvelde

I boka om mannen som bygde det moderne Hamar forteller Rolv A. Amdal om en kar som kom fra beskjedne kår i Fåvang og startet yrkeskarrieren ved Jernbanen. Sig. P. var politiker og ordfører i Hamar før han i 1935 ble borgermester, som rådmannsstillingen ble benevnt den gangen.

JUBILANT: Ordfører Erling Audensen og rådmann Sigurd Pedersen foran maleriet som ble gitt i gave til Pedersens 60-årsdag. Foto: Privat/Anno Domkikreodden

JUBILANT: Ordfører Erling Audensen og rådmann Sigurd Pedersen foran maleriet som ble gitt i gave til Pedersens 60-årsdag. Foto: Privat/Anno Domkikreodden

– Sigurd Pedersen satt som rådmann i 28 år til han gikk av med pensjon i 1963. Posisjonen som byens mektigste mann fikk han gjennom en særdeles aktiv rådmannsvirksomhet, uten å bekymre seg om spørsmål rundt habilitet. Han var en meget god strateg og alliansebygger, han sikret seg på forhånd støtte både hos posisjon og opposisjon, slik at sakene ofte var avgjort før de kom til politisk behandling. I 1955 ble rundt 95 prosent av alle saker som ble behandlet i kommunestyret i Hamar, vedtatt i samsvar med rådmannens innstilling. Her har vi nok solid dekning for å snakke om rådmannsvelde, sier Rolv A. Amdal og smiler.

På Stortinget

Sigurd Pedersen var også i fire år stortingsmann for Arbeiderpartiet og med i den mektige finanskomiteen (1950-1954), men også da med full kontroll over hva som skjedde i Hamar. I hele 43 år var han styreformann i Hamar Arbeiderblad, fra 1925 da avisen ble etablert til Sig. P døde i 1968.

– Som styreleder i Hamar Arbeiderblad var Sigurd Pedersen uredd og modig, han tok sjanser og sørget for de nødvendige teknologiske forutsetningene for utvikling. I forbindelse med avisens 15-årsjubileum i 1940 ble det skrevet at han aldri la seg borti de redaksjonelle vurderingene, men det var han som ansatte sjefredaktøren, og dette var i en tid da vi virkelig snakket om partipresse, sier Amdal.

Nytt materiale

Deler av biografien om Sig. P. bygger på nytt materiale, som gir et unikt innblikk i hvordan en rådmann kunne styre sin by.

– Blant annet har jeg fått tilgang til Sigurd Pedersens dagbøker, der han blant annet forteller om hvordan han som rådmann klarte å håndtere NS-regimet i Hamar til han på dramatisk vis måtte flykte til Sverige. Dette er et enestående dokument fra denne tida, forteller Amdal. Arbeidet med biografien om Sigurd Pedersen satte Amdal også på sporet av et «hemmelig vedtak» rundt avisstrukturen i Hedmark.

KONGEBESØK: Kongebesøket i Hamar i 1946 med kong Haakon, ordfører Kristian Bakken,rådmann Sigurd Pedersen og fylkesmann Knut Monsen Nordanger.

KONGEBESØK: Kongebesøket i Hamar i 1946 med kong Haakon, ordfører Kristian Bakken,rådmann Sigurd Pedersen og fylkesmann Knut Monsen Nordanger.

– At Østerdalens Arbeiderblad ble lagt ned og innlemmet i Hamar Arbeiderblad i 1932, var resultatet av en «hemmelig utredning» i 1921. Dette var ingen redaksjonell vurdering, men en ren politisk beslutning, fattet i Arbeiderpartiet.

Bybygger

Hva står igjen etter Sig. P. i Hamar i dag? Det er mye, sier Rolv A. Amdal.

– Utbyggingen på Hamar Vest, for eksempel, er et resultat av Sig P.s beslutninger. Som rådmann fikk han vedtatt at det ble skaffet grunn til boligbygging, så sørget han som leder i Boligbyggelaget for at det ble bygget, og attpåtil ble det sagt at Sig. P også besluttet hvem som skulle bo der, sier Amdal, med et smil.

REVET: En av de gamle bakgårdene i Bekkegata som Sig. P fikk revet for å gi å gi plass til nybygg. Foto: Anno Domkirkeodden

REVET: En av de gamle bakgårdene i Bekkegata som Sig. P fikk revet for å gi å gi plass til nybygg. Foto: Anno Domkirkeodden

Hele 16 sider med noter, kilder og vedlegg i biografien forteller om et nesten ufattelig engasjement og deltakelse i det aller meste i denne byen. Til byjubileet i 1949 nedsatte Sig. P over 30 komiteer, med flat struktur, som alle rapporterte til leder i hovedkomiteen, som var Sig. P. Rådmannen hadde et romslig sjølbilde.

– Hvis Sig P. skulle håndtert jernbanesaken i Hamar, hvor ville han lagt dobbeltsporet?

– Det vet jeg selvfølgelig ikke, men det jeg er jeg er rimelig sikker på, sier Amdal, det er at dobbeltsporet nå hadde vært på plass.


Artikkeltags