Johan Høst, eller Johan Høstmælingen som han egentlig heter er fra Lillehammer, men er et godt kjent fjes på Hamar i egenskap av å være medeier og kreativ leder for reklamebyrået Ferskvann. Han sitter dessuten i styret for Hamar kino og han er kjent som programleder for Norsk Tipping. Nå tyder alt på at det er som krimforfatter 50-åringen skal sette de dypeste avtrykkene for debuten «En nasjon i sjakk» har fått store deler av anmelderne i rikspressen til å dra fram både superlativer og høye terningkast. Spesielt en anmeldelse, skrevet av Leif Bull i Dagens Næringsliv, betyr mye for Høst. Bull kaller nemlig boka «kvalitetstullball av edleste merke.»

– Jeg har alltid likt å lage tullball og det kommer jeg til å fortsette med, fortalte Høst til tilhørerne på Heim onsdag.

Krimdebuten satt dog langt inne og det var Stig Hjerkinn Haug, filmprodusenten fra Hamar, som satte fart på prosessen.

– Johan har lenge pratet om at han ville skrive noe, så etter å hørt på dette over lengre tid sa jeg at jeg ikke orket å høre mer på ham og utfordret han til å komme opp med noen ideer. Da gikk det ikke lenge før jeg hadde elleve ideer i fanget, forteller Haug.

Spilte høyt

Om boka som gis ut av forlaget Vigmostad & Bjørke står det: Norges statsminister blir kidnappet. Terroristen stiller bare ett krav. At politikerne som sitter ved makten, spiller et sjakkparti om statsministerens liv. Brikkene representerer personer i statens tjeneste eller samfunnstopper. Hver gang terroristen tar en brikke, må et menneske bøte med livet. Før det første trekket tas, stopper en trailer ved Stortinget, og hengerens vegger blåses av. På planet sitter statsministeren i et glassbur. Spillet er i gang. Det er også uret på bombedisplayet som henger rundt statsministerens hals. Beredskapstroppens Anton Block må kjempe en desperat kamp mot klokken for å stoppe drapene og redde det norske demokratiet.

Det er en hard kamp for å komme gjennom hos forlagene, det er mye skriving og venting som skal til før man får grønt lys. Vanligvis. Haug og Høstmælingen valgte en litt mer framfus framgangsmåte.

– Vi fant ut at vi måtte tørre å tenke utradisjonelt og rive i stykker bruksanvisningen på hvordan man velger forlag. Vi dundret inn på kontorene og sa: «Vi skal lage tre bøker og to filmer på fem år. Det toget går nå, vil dere være med?» Dette er en uvanlig måte å prate til forlagsredaktører på. Vi hadde også med oss en filmtrailer som vi presenterte, altså traileren fra filmen som ikke er laget, basert på boka som ikke er skrevet ennå. Dette hadde de ikke sett før, forteller Hjerkinn Haug og ler.

– Vi skaper vel en fallhøyde som er uvanlig stor her, men det har alltid motivert Johan og meg å tenke utenfor boksen, legger han til.

– Strekker du deg mot stjernene ender du i hvert fall ikke opp med en håndfull gjørme, skyter Høstmælingen inn til latter fra publikum.

Han innrømmer at han ikke var like mye framme i skoa i dagene før anmeldelsene skulle komme.

– Jeg var ikke så høy i hatten to dager før anmeldelser. Jeg var forberedt på at det kom til å gjøre vondt å få terningkast en, men det gikk bra. Flaks igjen, sier han og smiler.


– Originalt og glupt

Handlingen i den kritikerroste romanen utspiller seg i Oslo og i flere steder på Innlandet. Det er ikke tilfeldig.

– Om man skrive om steder man kjenner og er glad i, da blir det lettere å formidle. Jeg trengte ikke gjøre så mye research ettersom det er steder jeg kjenner såpass godt, forteller Høstmælingen som bruker noenlunde samme tilnærming for å lage et persongalleri.

– Jeg skjønte at jeg måtte finne et system som fungerer for å holde styr på karakterene. Da er det smart å ta utgangspunkt i folk man kjenner, det gjør det mye lettere. Dette er ikke noe nytt, slik gjorde også Sigrid Undset, sier han.

Til stede på Heim onsdag var også Hamars egen krimgeneral, Knut Faldbakken. Han lar seg imponere av både arbeidsmetodene til Høst og sluttproduktet. Han ser også fordeler med å legge handlingen til et sted man kjenner godt.

– Når jeg hører hvordan de har jobbet opp mot forlagene må jeg si jeg blir imponert. Det får meg nesten til å tro at jeg er invitert hit som en kontrastfarge. Jeg jobber jo på en helt annen måte. Jeg må vel si at du har skapt deg en kolossal fallhøyde her, sier Faldbakken som liker det han så langt har lest i boka.

– Det er et plot som et veldig originalt og glupt. Jeg har ikke lest slutten ennå og er veldig spent på hvordan du avslutter dette her. Og jeg må si at du har skapt et veldig bra persongalleri, sier Faldbakken som gjennom 20 år har plassert sin krimhelt Jonfinn Valmann i trygge omgivelser på Hamar.

– Man får mye gratis ved å skrive om hjemstedet. Her vet jeg jo hvordan lyset faller og hvordan ting lukter. Det gjør at man føler seg mye tryggere når man skal beskrive omgivelsene, sier han.


Må tørre mer

At Høst mottar hyllest for boka er vel bare rett og rimelig, all den tid det er han som har skrevet den, men han ønsker ikke å ta æren alene.

– Om det ikke hadde vært for Ferskvann ville det neppe blitt noe av. Det er utrolig viktig å ha folk rundt seg for slike prosjekter får man ikke til alene. Alt blir utrolig mye lettere når man tør å ta i mot hjelp, sier han.

Med en utgivelse tilendebrakt og en til som er godt i gang forteller Høstmælingen at han har lært en del av prosessen. Den ene tingen er at han får sin mor på nakken hvis han legger eksplosjoner til Maihaugen slik han gjorde i boka. Noe annet er at han har skjønt at han må våge mer i livet.

– Når man har nådd det stadiet i livet at man er i flere begravelser enn barnedåper og konfirmasjoner gjør det noe med deg. Det får en til å tenke på at man ikke har så mye tid. Muligheter har vi nesten uendelig av, hvert fall her i Norge. Hvor gæernt kan det gå hvis du prøver noe? Vi har ikke så mye å tape her, sier han.