Gå til sidens hovedinnhold

Inge fra Hamar er prisvinnende «cybersoldat» - nå ønsker han å lære opp barn og unge

Inge Øystein Moen fra Hamar jobber med datasikkerhet for NTNU som nylig mottok Sønstebyprisen for sin innsats mot cyberangrep. Nå ønsker han å starte et prosjekt rettet mot barn og unge for å skolere dem i datasikkerhet.

Sønstebyfondet arbeider aktivt for å styrke og verne om vår frihet og demokratiske verdier. Fondet støtter arbeidet for å øke forsvarsviljen i befolkningen, og å bistå våre veteraner som har gjort en innsats i fredens tjeneste. Fondet har tatt navn fra Gunnar «Kjakan» Sønsteby, landets kanskje mest framtredende frihetsforkjemper. Hvert år deler Sønstebyfondet ut en pris som ærer de som kjemper videre i hans ånd.

Nylig var det kadetter fra Cyberingeniørskolen ved Forsvarets Høyskoler som mottok prisen på vegne av følgende elleve mottakere: FHS/Cyberingeniørskolen, Etterretningstjenesten, KRIPOS NC3, Telenor Norge, Næringslivets Sikkerhetsråd, Politiets sikkerhetstjeneste PST, NTNU, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Norsk Senter for Informasjonssikring – NorSIS, CSS og NORMA CYBER

Tidligere priser har gått til Per Edgar Kokkvold, Kristin Solberg, Deeya Kahn, Trond Bakkevig, Norske INTOPS-veteraner, Elizabeth Hoff, William Nygård d.y., og Kristian Bergsund. I år har fondet altså tenkt litt mer ukonvensjonelt og velger å hedre vårt lands usynlige krigere, de som til daglig forsvarer landet vårt bevæpnet med tastatur – nemlig cyberforsvarerne. En av dem er altså Inge Øystein Moen, bosatt på Hamar.

Han er utdannet statsviter, har vært Høgskoledirektør for høgskolen i Gjøvik, men jobber nå som seniorrådgiver for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på NTNU, et av cyberforsvarsmiljøene som altså mottok prisen.

– Det er veldig stas å få en slik pris og ikke minst meget overraskende. Dette er nytenkende av Sønstebyfondet med tanke på hva som er viktig for samfunnet og demokratiet, sier Moen til Hamar Dagblad.

– Ikke sett det verste

Dette med cyberforsvar kan kanskje være litt vanskelig håndgripelig for mange, men for å si det enkelt så er ikke lenger den mest effektive metoden for å skade et land å marsjere over grensa væpnet til tennene. Mange har blitt offer for småskalakriminalitet etter å ha blitt svindlet på nettet eller frastjålet sensitiv informasjon. Når man tenker på hvilke tap mannen i gata kan påføres av dette er det bare å dra fram den store, og da snakker vi veldig store, multiplikasjonstabellen for å skjønne hvordan store bedrifter, industri og hele land kan rammes.

I oktober 2020 ble Stortinget utsatt for et alvorlig angrep som ble sporet tilbake til russiske hackermiljøer og i januar ble Østre Toten kommune lammet av et ondsinnet angrep på vitale systemer, bare dager før Hamar Arbeiderblad opplevde det samme.

– Vi har nok ikke sett det verste av dataangrep ennå. De som jobber med å forsvare landet mot sånne angrep opplever mye aktivitet, men det er ikke noe det nødvendigvis snakkes så høyt om, sier Moen.

Videre forteller han at den globale pandemien kan fungere som en døråpner for de med uærlige hensikter og en viss kompetanse innen hacking.

– En ting er at pandemien tar oppmerksomheten bort fra cybersikkerhet, men tenk om noen klarer å ta kontroll over styringsmekanismene hos dem som produserer vaksine. Da kan de stoppe produksjonen og be om penger for å starte den igjen. De kan i verste fall gå inn og forandre på oppskriften på vaksinen, sier Moen.

Vil skolere unge

De kriminelle besitter ferdigheter som langt overgår det de fleste av oss kan skilte med og for å tette dette gapet og gjøre det vanskeligere for cyberskurkene å loppe uskyldige mennesker ønsker nå Moen via NTNU å dra i gang prosjektet «CyberSmart» for barn og unge.

– Med dette ønsker vi å sette fokus på cyberhygiene blant de yngste. De får mobiltelefon i ung alder og tilbringer mye tid på den. Om vi klarer å heve kompetansen og innprente høyere bevissthet rundt dette med datasikkerhet vil mye være vunnet, sier han.