Kanten tror på et langt liv for Hjalmar: – Det er fortsatt mye å hente

LUFTER SEG : Nils Axle Kanten, bosatt i Ottestad, tjener til livets opphold på stripeserien «Hjalmar» som trykkes i en rekke norske aviser. DAg ut og dag inn på hjemmekontor kan bli litt seigt, så da drar han gjerne ut i Hamar for å lufte hodet litt.

LUFTER SEG : Nils Axle Kanten, bosatt i Ottestad, tjener til livets opphold på stripeserien «Hjalmar» som trykkes i en rekke norske aviser. DAg ut og dag inn på hjemmekontor kan bli litt seigt, så da drar han gjerne ut i Hamar for å lufte hodet litt. Foto:

Før trodde serietegner Nils Axle Kanten at hver dråpe var skviset ut av Hjalmar-prosjektet hver fredag. Nå er han sikker på at den litt tafatte barnebokforfatteren kommer til å leve i stripeformatet i årevis.

DEL

– Etter hver åttende stripe tenker jeg «that's it, nå har jeg ikke mer.» Så kommer helga og da dukker det gjerne opp noen ideer, sa Ottestad-bosatte Kanten i et intervju med Ringsaker Blad for drøye to år siden. Nå er brumunddølen litt mer selvsikker og er trygg på at han har bygget opp et univers som det er mulig å lage åtte striper i uka av i veldig lang tid.

– Nå går jeg på med friskt mot hver mandag. Jeg har ikke sammenbrudd hver uke liksom, sier han og humrer.

– Det ruller litt lettere ettersom det er blitt flere personer å spille på i serien og jeg føler det fortsatt er mye å hente her. Slik det er nå ser jeg ikke noe slutt på serien, sier han.


Lar ungene vokse sakte

Med tre unger i forskjellig alder i serien samt fire egne mangler det ikke på ting å ta tak i. Likhetene er nok der, men han vil ikke la Hjalmars unger Jens, Maja og Clint vokse opp riktig like fort som sine egne avkom.

– Jeg er opptatt av at serien ikke skal stå på stedet hvil, men jeg har ikke tatt stilling til hvor fort de skal vokse og hvor store de skal bli. Clint er jo småbarnsalibiet i serien og Maja er jo blitt ungdom. Det skaper en viss dynamikk i serien, sier han.

– Godt å komme ut litt

Kanten jobber utelukkende fra hjemmekontor, men tar seg noen turer ut i Hamars gater, og da gjerne på Gravdahl i gågata, for å lufte hodet litt. De andre besøkende trenger stort sett ikke frykte at de blir brukt som inspirasjon til stripeserien.

– Det er sjelden jeg får så mange gode ideer når jeg er ute for jeg sitter ikke og observerer. Jeg sitter egentlig altfor mye hjemme og det hjelper på humøret å komme seg ut litt. Det er behagelig å spenne på seg tøflene og starte arbeidsdagen, men av og til er det godt å føle seg som et vanlig menneske også.

Selvbiografisk?

Den trofaste Hjalmar-leser vil nok langt på veg kjenne igjen konstellasjonen i Kantens husstand fra serien. Forfatteren har riktignok dratt på seg en unge mer enn seriefiguren, men ellers stemmer det påfallende bra. Hjalmar jobber som barnebokforfatter, mens Kanten altså er stripetegner. Likhetene er mange, men brumunddølen hevder hardnakket at han ikke har lagt blåpapir over sin egen hverdag.

– Jeg blir inspirert av livet jeg lever selv, men det er veldig lite av det som skjer i stripene som faktisk har hendt meg. Både jeg og Hjalmar har vel kjent på at det er noen utfordringer knyttet til det å ha hjemmekontor, men jeg lar han føle litt mer på det. Der jeg kan bli litt distrahert og lese langt flere artikler på nett enn hva som var planen kan han ende med å sitte hele dagen uten å få gjort noe som helst. Han har også noen deadlines å forholde seg til og tror at han har god tid hver dag tidlig i uka slik også jeg tror, sier Kanten og ler.

OBSERVERER IKKE: Kanten trives på Cafe Gravdahl, men sitter ikke der for å observere folk og slik sett få inspirasjon til stripene sine.

OBSERVERER IKKE: Kanten trives på Cafe Gravdahl, men sitter ikke der for å observere folk og slik sett få inspirasjon til stripene sine. Foto:


Lyngbø er fan

Nå er Kanten ute med boka «Høyt spill» der rockeren Hjalmar plutselig ender opp med å spille i danseband. Denne boka har fått et forord av en ikke ukjent komiker fra Bergen.

– Dagfinn Lyngbø og sønnen hans kom bort til meg i forbindelse med en boksignering på Ark og han kunne fortelle at sønnen hans var Hjalmar-fan. Da måtte jeg gripe sjansen og høre om Lyngbø kunne tenke seg å skrive forordet i boka. Det ville han og det ble veldig morsomt, forteller Kanten.

Det er nok mange som venter på mer «Firkanta» fra Kanten, men dette kan la vente på seg.

– Jeg har ikke lagt det ned, men heller lagt det litt på is. Det er krevende å ha dette i tillegg til Hjalmar, så foreløpig er det ikke planer om å utgi noe mer av det, avslutter han.



Artikkeltags