Gå til sidens hovedinnhold

Katteoppdretterne Marcus og Elise har 20 katter i huset - en av dem reiste de til Moskva for å hente

Nedstengning, restriksjoner og mindre tilgang på fritidsaktiviteter har gjort at antall kjæledyr i Norge har økt betraktelig. Det har også katteoppdretterne Elise Strandheim og Marcus Sæthershagen fra Hamar merket.

Samboerparet har siden 2017 drevet oppdrettet NO Fenriskatten av katterasen Maine Coon. Akkurat nå har de 20 katter hjemme hos seg i Sven Morens gate. Et helt nytt kull med seks små nøster kom til verden i forrige uke, og disse skal etter planen få nye eiere etter om lag tre måneder. Og det vil trolig ikke bli problematisk å finne nye hjem til de små sjarmørene.

– Vi merket en oppsving i antall henvendelser med en gang alt stengte i fjor. Det roet seg litt etter hvert, men vi får fortsatt forespørsler regelmessig. Så det er tydelig at det er flere som ser på mulighetene for å skaffe seg kjæledyr nå. Så lenge situasjonen er som den er, vil nok interessen vedvare. Men når ting åpner, vil sikkert etterspørselen dale litt, sier Elise Strandheim.


Bedre med to enn en

Det å gå til anskaffelse av kjæledyr er noe som krever at man har tenkt grundig gjennom det, noe blant annet veterinærer og folk tilknyttet Dyrebeskyttelsen har uttrykt bekymring over.

Kjæledyrene krever en viss tilstedeværelse fra eierne, men dette er litt «lettere» med katter enn bikkjer. Katter klarer seg fint gjennom en arbeidsdag, mens hunder skal etter reglene fra Mattilsynet ikke være uten tilsyn i mer enn seks timer sammenhengende.

– Er du derimot borte mye av dagen kan det være en fordel å ha to katter i stedet for bare en. Da er det mindre sjanse for at den kjeder seg og finner på ugagn, opplyser Marcus Sæthershagen.


Stort nedslagsfelt

Selv om Maine Coon er en relativt vanlig rase i Norge og det finnes oppdrettere i de aller fleste landsdeler, er det langt fra uvanlig at Hamar-paret blir kontaktet av folk som bor et godt stykke unna.

– Vi har kjøpere både fra Rogaland, Trondheim og Lindesnes. I tillegg har vi fått forespørsel fra Tromsø, men det ble litt vanskelig å få til.

– Utover at vi har en hjemmeside og en facebookside annonserer vi ingenting, men vi har fått et godt rykte. Vi driver seriøst og det sprer seg. I tillegg har vi reist mye rundt på utstillinger og kommet i kontakt med mange potensielle kjøpere.

– Når vi skal selge, ønsker vi å bli kjent med kjøperne slik at vi blir sikre på at det er et gjennomtenkt valg. En katt blir jo som et familiemedlem og det er veldig moro å få bilder fra dem som har kjøpt, der man ser hvordan katten er blitt en del av familien, sier Elise.

Hentet i Moskva

Mens de andre kattene sover, leker eller utforsker møblementet i stua ligger en svart rugg lett henslengt i klatrestativet og kikker majestetisk utover. Og hannkatten Mozart har rett til å se litt general ut. Han er nemlig russer, hentet i Moskva ens ærend for å være avlskatt på Hamar.

– Jeg så et bilde av ham og bestemte meg for at han ville jeg ha. Dermed tok vi oss en langhelg i Moskva og tok med Mozart tilbake, forteller Elise.

Paret fryktet at møtet med det russiske byråkratiet skulle by på problemer, all den tid det sto dårlig til med engelskferdighetene til de ansatte på flyplassen, og om mulig enda dårligere til med russisken til Elise og Marcus. Men det gikk bra å få med seg Mozart på flyet og da var det bare det å få ham med inn i Norge som gjensto.

– Før ankomst til Norge måtte vi melde fra til Mattilsynet, som ventet på oss på Gardermoen. Da var det veldig viktig å ha de riktige skjemaene fra Russland. Takket være gode kontakter vi har fått i miljøet visste vi hva vi skulle ha med oss, sier de.


Ikke for de pertentlige

Det å ha huset fullt av katter er i all hovedsak forbundet med kos og glede. Men hvis du plages av hår, bøss og litt uvøren behandling av sofa, gardiner og potteplanter, bør du nok finne på noe annet enn å starte katteoppdrett.

– Både sofaen og gardinene har fått gjennomgå skikkelig. Det gnages og klores på det meste til de blir eldre. Robotstøvsugeren har betalt seg mange ganger, sier Marcus og knyter opp gardina slik at kattungene ikke rekker opp.

Til daglig jobber han på Tieto Evry i Brumunddal, mens Elise kombinerer studier med resepsjonsjobb på hotell. De er klare på at det å drive katteoppdrett krever mye.

– Om man har lyst til å drive med dette, er det mye man må tenke på. Der stilles krav for å drive med oppdrett og det er bra. Kattene må ha regelmessige helsesjekker og testes for genetiske arvelige sjukdommer.


Det kreves også litt kompetanse innen genetikk for å vite hvilke katter som bør og ikke bør settes sammen. Ved å sette seg skikkelig inn i dette, vil det være mulig å luke ut det som ikke gir sunne avkom, sier Marcus. Han avslutter med et råd til dem som vurderer å gå til anskaffelse av en rasekatt:

– Krev å få stamtavla, for da er reglene fulgt. Har man ikke det, er det pr. definisjon ikke en rasekatt. Stamtavlen i seg selv er beviset på at katten er den man sier den er, med oversikt over kattene fire generasjoner bakover. Følger man ikke lovene fra forbundet, så får ikke oppdrettere registrert stamtavler.