Kenneth (42) har vært naprapat i Hamar i 20 år og ser en trend: – Folk er blitt i dårligere fysisk forfatning

SER EN TREND: Kenneth Skjellen har vært naprapat i Hamar i 20 år og ser en klar nedgang i folks fysiske forfatning og mener jaget etter å lykkes på alle områder sliter oss ut og påfører oss plager. Pandemien har lagt ytterligere stein til byrden for enkelte og Skjellen har stort sett fulle timelister.

SER EN TREND: Kenneth Skjellen har vært naprapat i Hamar i 20 år og ser en klar nedgang i folks fysiske forfatning og mener jaget etter å lykkes på alle områder sliter oss ut og påfører oss plager. Pandemien har lagt ytterligere stein til byrden for enkelte og Skjellen har stort sett fulle timelister. Foto:

Det er nå 20 år siden Kenneth Skjellen startet som naprapat i Hamar og på Hamarnaprapatene som han driver er det stort sett fulle timelister. Etter en mannsalder i yrket har han sett en forandring i folks generelle fysiske forfatning, og han liker ikke det han ser. Smerter i muskler og ledd er årsaken til mest sykefravær, uføretrygd og redusert livskvalitet.

DEL

Naprapati innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i ledd og muskler. Behandlingen bygger på ortopedisk medisin kombinert med god kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon. Naprapater er i dag den største gruppen innen avansert manuell medisin i Norden.

I Norge, Sverige og Finland finnes det drøyt 1700 yrkesaktive naprapater. I dag er det over 500 naprapater i Norge og Skjellen må til tross for alderen (42) sies å tilhøre veterankorpset av naprapater her til lands.

Da han startet sin praksis var det nemlig kun 30 i Norge i samme yrke. Tusenvis av pasienter er behandlet siden Skjellen startet opp og han synes å se en trend, nemlig at kroppene våre ikke er rustet for livsførselen.

Mye muskelplager

For de som kommer til naprapatene er i hovedsak ikke folk som har dratt på seg en kink eller strekk etter å ha løftet feil. Det er gjerne folk som har fått en eller form for muskel- eller leddplage, og har smerter. Og de er det påfallende mange av. Selv om det også kommer en del med akutte plager, er det også ofte et resultat av livsførselen vår over tid.

– Det er ingen grunn til at vi skal ha så mye muskelplager. Det vi ser er at arbeidslivet har endret seg. Før kom det gjerne folk til oss som etter et langt liv med tøff fysisk jobb rett og slett hadde utslitt kropp. Flere hadde en langt bedre fysisk grunnform enn det vi ser er tilfelle i dag. Den fysiske forfatningen er blitt dårligere, og folk er ikke lenger vant til å bruke kroppen. Nå er det i langt større grad «kontorplager» og stressrelaterte plager vi behandler, forteller Skjellen.

Stress og jag

Men de fysiske plagene skyldes ikke utelukkende forhold som kan tilskrives sittestillinger og mangel på kroppslig arbeid sånn i det daglige.

– Det går veldig mye på hvordan vi har det. Det er blitt et visst jag både hjemme og på jobb for de fleste. Det hjelper ikke nødvendigvis å trykke og knekke, her ser vi på helheten for å finne årsaken til plagene. Hvordan lever du livet ditt? Når vi blir litt kjent med folk er det også lettere å identifisere problemene og vi ser jo mye av det samme som går igjen. Stress er en utløsende faktor og det er veldig slitsomt i lengden. Vi ser litt resultatet av «Generasjon prestasjon» nå for det er ganske mange unge som nå får behandling her. Da er det gjerne dette med stress og følelsen av mislykkethet somer utløsende faktor. Vi må huske på at de fleste av oss er helt middels og det må være greit, sier Skjellen som nå er en av fire behandlere på Naprapatene AS, som har avdelinger i Hamar, Elverum, Brumunddal og Gjøvik.

Blusset opp i høst

Pandemien gjorde at Hamarnaprapatene måtte stenge i likhet med mange andre, og Skjellenregistrerte at det ikke utelukkende var negative sider knyttet til den tilværelsen. Kanskje var dette en kjærkommen time out for mange? Plutselig fikk folk brukt mer tid med familien og tilbrakt mer tid i friluft. Når Skjellen igjen fikk åpne opp igjen geskjeften sin på Torghjørnet, så han i hvert fall at det tok tid før timelistene var tilbake på samme nivå som tidligere. Utover høsten rant det derimot på igjen.

– Man blir utmattet av å over tid leve i beredskapsmodus. På grunn av pandemien føler folk seg fratatt livet sitt og det gjør noe med oss. Mange var godt i gang med trening utendørs, men snø og kulde gjør at mange ikke får trent på samme måte, forteller Skjellen.

Må bryte mønsteret

Mange går nå og lengter tilbake til en normal hverdag, slik den var før pandemiens inntog. Skjellen er usikker på om det er noe å trakte etter på alle områder.

– Det er ikke sikkert vi bør tilbake dit. Det er i hvert fall en del positive ting vi bør ta med oss fra denne perioden, sier Skjellen og sikter blant annet til hånddesinfeksjon, et lavere tempo og muligheten for refleksjon.

Han har noen enkle råd for at folk skal fungere bedre i hverdagen.

– Finn en fysisk aktivitet du liker og kom deg ut hver dag. Lytt til kroppen, du trenger ikke være med på alt kjøret og søk råd om du har plager over tid. Det gjelder å bryte mønsteret som gjør at du får plager, sier han.

Et kjent sitat lyder «If we keep doing what we're doing, we're going to keep getting what we're getting

Eller som Skjellen sier:

– Sår du potet, får du potet. Fortsetter du å putte de samme frøene i jorda kan du ikke forvente å få noe annet.


Artikkeltags