Kjemper for helsestasjonen

FRYKTER KUTT: Kommunejordmor Hilde Bangstad og helsesykepleier Marianne Buvik vil kjempe for å unngå kutt i helsestasjonen i Hamar kommune.

FRYKTER KUTT: Kommunejordmor Hilde Bangstad og helsesykepleier Marianne Buvik vil kjempe for å unngå kutt i helsestasjonen i Hamar kommune. Foto:

– Å kutte i helsestasjonen er å kutte i tilbudet til barn og unge, og beredskap rundt smittevern.

DEL

De tillitsvalgte har sendt en bekymringsmelding til politikerne i Hamar på vegne av helsestasjonen i Hamar.

Sies opp før ansettelse

Hamar kommune skal spare, og et av feltene man ser på er årsverk.

– En kollega har vært her i snart tre år. Om 14 dager må hun ut fordi kommunen ikke vil ansette henne. Hun er sagt opp rett før hun fikk retten til fast ansettelse. Spekulativt og dårlig gjort. Skal vi virkelig gi oss selv et så dårlig omdømme i Hamar? undrer Hilde Bangstad, hovedtillitsvalgt for Den norske Jordmorforening og ansatt på helsestasjonen som kommunejordmor.

– Vi har veldig mange engasjementsstillinger på helsestasjonen for å klare å følge nasjonale retningslinjer og utføre lovbestemte oppgaver, fordi vi ligger under normen når det gjelder grunnbemanning, sier Bangstad.

Per i dag regner man at 5,4 stillinger som er engasjement. Nå sier kommunen at ingen av de midlertidig ansatte skal få fortsette:

– Da er vi veldig bekymret over hva slags tilbud vi etter hvert vil kunne tilby Hamars befolkning, og vi vil komme i en situasjon der vi ikke vil greie å utføre lovpålagte oppgaver, advarer helsesykepleier Marianne Buvik, som er tillitsvalgt for helsesykepleierne i Hamar kommune.

– Vet ledelsen i kommunen i det hele tatt hva vi driver med? Tror de bare at helsesykepleieren reiser rundt i skolen og stikker elever i armen? undrer Bangstad.

– Man vil miste helsesykepleiere som driver med alt fra nyfødt til 25 år. Nyfødt, vekstutvikling, samspill blant de yngste vil rammes. Vaksinasjon. Skoler vil stå uten helsepleiere. Ernæring, ammeveiledning og familieveiledning. Vi får ikke vurdert fysiske symptomer ute på skolene med vårt kliniske blikk. Vi får ikke tatt inn individuelle eller grupper til undervisning. Og vi får ikke fulgt opp psykiske helseutfordringer vi kommer over. Vi får ikke samarbeidet i et tverrfaglig perspektiv med lærere og andre. Samtidig har vi en viktig funksjon i at vi avdekker og forebygger mye vold; både fysisk, psykisk og seksuell vold, sier Buvik.

– Ha respekt for kompetansen vår! Vi har en veldig variert bakgrunn og alle etterspør oss. Det er uetisk å tro at fysioterapeuter eller ergoterapeuter eller andre pedagoger kan erstatte oss, sier Buvik og fortsetter:

– Vi er redde for at tilbudet blir redusert. Og vi har, som alle andre ansatte i kommunen, fullt opp å gjøre hver dag. Det er med andre ord ingenting å gå på.

Fant avvik

Bangstad forteller at skolehelsetjenesten i Hamar kommune hadde tilsyn for to og et halvt år siden. Da fant man mange avvik.

– Vi har mange avvik i helsetjenestene for barn- og unge i Hamar. For å tette avvik har vi kjørt på med prosjektmidler, forteller Bangstad.

– Hva drømmer dere om?

– Flere faste stillinger. For når vi søker prosjektmidler for å ivareta lovbestemte oppgaver og for å klare å følge med i tiden og for å videreutvikle oss, så er det på en måte en uting. For å få midler videre så må kommunen bidra. Og vil ikke de bidra så får vi til slutt ikke midler, og da får vi ikke drevet med disse viktige prosjektene, sier Bangstad.

– Ledelsen mener for eksempel at foreldreveiledningsprogrammet «De utrolige årene» eller «Marte Meo» ikke er lovpålagte, men dette er verktøy, som gjennom forskning er bevist gjør så mye godt for målgruppene, at de i seg selv bidrar til løser mange lovpålagte oppgaver. Tar man bort dette, så tar man også vekk denne viktige kompetansen, sier Buvik.

– Man sier at man bare skal drive med liv og helse og lovpålagte oppgaver, men vi som jobber i felten ser at alt dette henger sammen. Hvis ikke vi får drive med det vi er gode på, så vil det bli mer problemer i skolene og mer å gjøre på barnevernet, skyter Bangstad inn.

– Vi blir i dag etterspurt mer enn vi har kapasitet til, sier Buvik.

– Hvordan skal dere bidra til sparing, da?

Vi er jo underbemannet fra før. Hvordan skal vi kunne bidra når vi ligger under normtall i forhold til andre kommuner? undrer Bangstad.

– I Hamar har de sagt «barn og unge først». Da synes ikke vi at de skal gå på oss.

– Må se sammenhenger

Svein Ørsnes fra Rødt Hamar har engasjert seg i helsestasjonsarbeidernes sak:

– Jeg synes det er synd å oppleve det som skjer. Det bryter med det viktigste for kommunen, nemlig at man setter barn og unge først. Og det vil gå ut over dem som vi gjerne vil hjelpe ut av fattigdomsfellen. Fordi mange prosjektene som er i gang ved helsestasjonen, som ikke nødvendigvis er lovpålagte, er rettet mot dem som har det vanskeligst. Ved å kutte ut de tilbudene, så blir det større belastning på andre områder.

– Det som er så dumt er at ingen klarer å se sammenhenger.

KRITISK: – Ikke kutt i tilbudene til barn og unge, og de som har minst, råder Rødt Hamars Svein Ørsnes.

KRITISK: – Ikke kutt i tilbudene til barn og unge, og de som har minst, råder Rødt Hamars Svein Ørsnes. Foto:

– Hva ser du for deg at dere politikere skal gjøre med dette?

– Rødt ville ikke kutte stillingene i utgangspunktet, men når det gjøres så må det ikke skje på de prioriterte områdene våre. Nemlig barn og unge, og de som har minst.

– I tillegg er det veldig dårlig personalpolitikk.

Kommunedirektøren: – Ingen konklusjon

Kommunedirektør Christl Kvam (bildet) sier at hun ikke har noen kommentarer til argumentene til de tillitsvalgte på helsestasjonen nå.

– Vi har jo ikke landet på noen konklusjon. Politikerne fikk i oppgave å peke på minimum 30 årsverk som skulle spares inn i hele virksomheten, sier Kvam.

– Akkurat nå har vi hatt hendene fulle med koronautbruddet, slik at denne effektiviseringprosessen har kommet litt i andre rekke.

Hun viser til at med 2.200 årsverk står personalkostnadene for rundt to tredjedel av av kommunens kostnader.

Artikkeltags