4. februar markeres Verdens kreftdag og i den anledning hadde Kreftforeningen i Innlandet samlet noen frivillige for å gjøre stas på disse. Gerd Nonstad, Haakon Wiig og Arnfinn Mangerud har alle i en årrekke vært såkalte likepersoner i Kreftforeningen. En likeperson er et medmenneske med egen erfaring med kreft som syk eller pårørende, som har skrevet under på taushetsløfte. Ved hjelp av sine erfaringer kan en likeperson lytte, gi støtte og vise vei i en vanskelig situasjon. Ingen spørsmål er for store, ingen spørsmål er for små – en likeperson har stilt de fleste selv.

– Uvurderlig innsats

Distriktssjef hos Kreftforeningen Innlandet, Berit Jevnaker, forteller at innsatsen som de nevnte frivillige og andre gjør er helt avgjørende for at Kreftforeningen skal nå målene de har satt seg.

– Våre tre hovedmål er at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at livskvaliteten de som er rammet skal bedres. For at vi skal kunne oppnå disse målene er den frivillige innsatsen helt uvurderlig. For den jobben vi gjør betyr de frivillige alt og jeg tror at det betyr mye å få være frivillig her også, sier Jevnaker som ønsker at det offentlige og frivilligheten skal knyttes enda tettere sammen.

– Om vi ser på tallene lokalt ser vi at det i Innlandet nå er ca 23 000 som har eller har/hatt kreft. Om man da tar et gjennomsnitt på at en familie består av fire personer er det altså om lag 100 000 som er berørt. Det er en fjerdedel av befolkningen i Innlandet. Da kan det ikke bare være det offentliges ansvar og vi ønsker oss et større samarbeid enn det er i dag, sier hun.

27 år som frivillig

Korpset av frivillige i Kreftforeningen består av både en del ferske fjes og veteraner. Gerd Nonstad kan trygt sies å tilhøre sistnevnte kategori. Hun ble brystkreftoperert i 1993 og startet som likeperson to år seinere etter å ha gjennomgått nødvendig kursing. Nå sitter hun som leder i likepersonsutvalget og er til daglig tilknyttet sykehuset som likeperson.

– På grunn av koronasituasjonen har jeg ikke fått komme inn, men nå håper jeg at jeg snart skal få slippe inn igjen, sier Nonstad som ser at det hun gjør er verdifullt for de som er rammet.

– Det er veldig mange som har behov for støtte i ettertid, sier hun.

Og det er hun innstilt på å bidra med langt framover i tid.

– Jeg skal være med så lenge jeg kan og jeg føler at jeg fremdeles har litt å gi, sier hun.

Trengs flere

Får å kunne bli likeperson er erfaringskompetanse et krav, man må altså ha hatt kreft eller vært pårørende for å bli en likeperson i Kreftforeningen. Haakon Wiig fikk på sett og vis sin skolering gjennom at hans kone Unni fikk brystkreft som hun levde med i ti år før hun døde, 49 år gammel. Wiig var tett på under hele løpet og involverte også barna i større grad enn hva som kanskje er vanlig og erfaringene han tok med seg fra denne perioden har materialisert seg i en bok om kreft og seksualitet i tillegg til at lærer opp sykepleierstudenter i hvordan man tar hånd om pårørende. Han er også kjent for å ha dratt i gang arrangementet Stafett for livet.

– Her møtes vi i en sosial setting og for mange er det veldig ålreit å oppleve et sånt fellesskap, sier han.

Om noen kreftrammede eller pårørende kjenner at de har noe å bidra med er det bare å ta kontakt med Kreftforeningen.

– Vi trenger flere likepersoner, avslutter Berit Jevnaker.