Gå til sidens hovedinnhold

Kristian og Elisabeth dykker ned i plastavfallet vårt for å sjekke hvor flinke vi er blitt til å sortere på tjue år

Siden 2001 har nordmenn drevet med plastsortering i den daglige avfallshåndteringen og på 20 år har vi vel blitt gode på det? Hamar Dagblad ble med da Grønt Punkt Norge tok et dypdykk i plasten på Heggvin for å se hvor flinke vi er.

Grønt Punkt Norge drifter returordninger for plastemballasje, kartong og drikkekartong og nylig var prosjektleder kommuner, Kristian Nordby, og digital forretningsutvikler Elisabeth Våland Suhr på Heggvin for å gjennomgå plastikken som blir levert inn. På denne måten kan de gjøre seg opp en mening om hvor flinke vi i regionen er til å sortere plast hjemme.

Stabile tall

Denne type stikkprøver er noe Grønt Punkt gjør med jevne mellomrom og nå er det tre år siden sist de var på Heggvin for å gjennomføre denne type revisjon. Da er det ikke slik at de bare hopper ut i en dynge full av plastavfall og røsker opp sekker på måfå. De velger seg ut en ball som det heter, altså en komprimert enhet på til sammen 340 kilo. Deretter sorterer de ut elementer som ikke har noe i plastavfallet å gjøre. Dermed kan de få en god indikator på hvor gode vi er til å sortere og hva vi eventuelt kan bli bedre på.

– Nå har vi plukket ut forurensningene, forteller Nordby og peker på et knippe sekker på gulvet.

– Vi ønsker jo så god kvalitet som mulig og vi ser at tallene her er ganske så stabile. Dagen i dag har vist en forurensingsgrad på 16,1 prosent og det er bortimot akkurat det samme som forrige gang, forteller han.


– Folk er flinke

Forurensing i dette tilfelle er altså avvik, det vil si ting som ikke har noe i returplasten å gjøre eller emballasje som er for dårlig vasket.

Mye av avviket skyldes nok enkelt og greit at mange rett og slett praktiserer en utvidet forståelse for hva som faktisk skal sorteres som returplast. Det meste av emballasje hører til her.

– Det er enkelte som tro at plast er plast, sier Nordby og drar fram et par dykkerbriller og noen sandkasseleker.

– Slike ting er det fullt mulig å levere hos Resirkula på Gålåsholmen, sier administrerende direktør i Sirkula, Grethe Olsbye.

Blant det de plukker ut finner de en og annen kveil med ledninger.

– Det liker vi dårlig å finne i plastavfallet, forteller Olsbye og Nordby.

De presiserer at disse funnene ikke er dominerende.

– Folk flest har forstått hva som skal i plastavfallet, og de som kildesorterer gjør en god jobb. Folk er flinke, sier Olsbye.


70 prosent blir nye ting

Av plasten som blir levert på landsbasis blir om lag 70 prosent materialgjenvunnet som det heter, altså at det ender opp som nye produkter. Med dette spares mye olje.

De fire kommunene som får innbyggernes avfall håndtert av Sirkula er faktisk blant de aller beste i landet når det kommer til søppelsortering som sådan, altså ikke bare plastsortering.

– Når det gjelder antall kilo restavfall pr. innbygger er Sirkula helt i Norgestoppen. Vi har under 20 prosent restavfall, så folk i vårt område fortjener et klapp på skuldrene, sier kommunikasjonsrådgiver i Sirkula, Karine Bogsti.

Plastsorteringsordningen i Norge ble innført i 2001 og etter å ha gjort noen markante hopp i antall innleverte kilo har kurven flatet ut mer nå. Bogsti forteller at ordningen møtte lite motstand da den ble innført.

– Da hadde matavfallsordningen blitt innført noen år tidligere og folk så at det nyttet, så det var lite motstand mot plastsorteringen, sier hun.