Slik skal de skildre Huldas oppvekst i Hamar

HISTORISK: Arthur Cornelius Nieland (Ferdinand Weidemann), Ella Iversen Strømbu (Hulda Garborg). Bak står Mira Tollfesrud Storrø (Sofie) og Tora Mathea Nieland (Martha).

HISTORISK: Arthur Cornelius Nieland (Ferdinand Weidemann), Ella Iversen Strømbu (Hulda Garborg). Bak står Mira Tollfesrud Storrø (Sofie) og Tora Mathea Nieland (Martha). Foto:

Skuespillerne og sangerne er mellom 6 og 68 år. Hulda Garborgs oppvekst blir syngespill i Hamar teater.

DEL

– Det står en byste av henne i Strandgateparken. Men hvem vet hvem hun er egentlig? undrer Espen Bjørkheim i styret i Vang barne- og ungdomsteater.

Danset for Bjørnsson

Det er Tor Karseth som har laget syngespillet «Hele Hamars Hulda» om Hulda Garborg, født Bergersen.

Han har valgt å fokusere på oppveksten, og publikum får møte tre versjoner av Hulda: Hulda som barn (Ella Iversen Strømbu), ungdom (Marie Arneberg Bjørkheim) og voksen (Tanja Leine).

– Jeg fikk mersmak rundt det å lage prosjekter rundt kjente, historiske Hamar-damer som har fornavn som begynner på H, sier Karseth og smiler.

For to år siden laget han, sammen med Vang Sangforening, et stykke om Hanna Winsnes.

– Da var også Tanja (Leine) inne i prosjektet, og det var så artig og givende å jobbe med henne at dette fikk vi lyst til å gjøre mer av. Dermed dukket ideen om å gjøre noe på Hulda opp, forteller Karseth.

Og da Bjørkheim i Vang barne- og ungdomsteate sendte en SMS om at datteren vil ha «mer teater», begynte ballen å rulle.

– Da var tok vi Karseth som gissel, sier Bjørkheim.

Karseth blar opp på forordet boka om Hulda Garborg, skrevet av Tor Obrestad.

Første setning lyder:

«Det finnes bare et menneske i den norske kultursagaen som det er naturlig å sammenligne Hulda Garborg med: Henrik Wergeland».

– Hun var viktig på tre områder: Utviklingen av folkedansen, utviklingen av norske drakt- og bunadstradisjoner og utviklingen av norsk teater. Det er ikke uten grunn at det står ei byste av henne i foajeen i Det Norske Teatret, forteller Karseth.

– Når hun krøp ut av skyggen til mannen sin (Arne) og begynte sin egen karrière, så fikk hun til utrolig mye.

Hulda var lidenskapelig opptatt av klær. Allerede i barndommen.

– Og hun var god til å danse. Hun danset på Sagatun for Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnsson bemerket at Hulda «danset så godt». Men det var litt tilfeldigheter at det ble slik, for hun var faktisk bare til stede fordi hun var egentlig bare tilstede som hjelper for moren sin, som sto på kjøkkenet under besøket.

Hulda var Hamars «eneste» skilsmissebarn:

– Sosialt var hun D-klassifisert på grunn av hvordan man så på skilsmisser på den tiden. Hjemmet ble oppløst, hun måtte flytte fra storgården i Stange, skilt fra søsknene og faren ville ikke ha noe med henne å gjøre.

ELDRE: Hulda Gardborg i ungdomstiden. Spilt av Marie Arneberg Bjørkheim, sammen med den yngre versjonen (Ella Iversen Strømbu).

ELDRE: Hulda Gardborg i ungdomstiden. Spilt av Marie Arneberg Bjørkheim, sammen med den yngre versjonen (Ella Iversen Strømbu). Foto:

– Det er et stykke Hamar-historie som har satt spor og som bør belyses. For barna og ungdommen som er med i stykket så er det fin læring i tillegg til at det er mye fin sang, sier Bjørkheim.

– Men det er viktig å understreke at dette ikke er en barneforestilling. Dette er et syngespill for publikummere i alle aldere, sier Karseth.

I forestillingen får publikum se den voksne Hulda (Tanja Leine) på Kolbotn i Østerdalen i 1896 og tenke tilbake på barndommen på Hamar.

– En lærer mye historie. Jeg synes at Tor Karseth har garvet fram en viktig del av historien til Hamar som jeg ikke var klar over. Også blir det jo en fin blanding av barn, voksne, sang og musikk, sier Leine og fortsetter:

– Jeg liker utfordringen med tekst og musikk, og jeg så er glad i måten Tor skriver på.

– Og du har med familie på scenen?

– Ja, jeg har med både sønn og datter, så det blir litt flere hatter enn vanlig. Jeg forsøker å lære de litt opp at når vi står på scenen så er vi profesjonelle. Men: Der er en berikelse å gjøre noe sammen.

– Ny opplevelse

21 aktører skal i aksjon på Hamar teater lørdag 8. og 9. februar, totalt fire forestillinger på to dager.

– Spennende å lære hvordan man hadde det i Hamar før i tiden, sier skuespiller og sanger Marie Arneberg Bjørkheim.

– Vi grugleder oss, sier Ella Iversen Strømbu.

For Ellas mor, Randi Strømbu, blir det også en ny opplevelse. Hun er til vanlig sanger i kor og i vokalgruppen Nordic Blue. Nå skal hun tolke Mix Anker på scenen:

– Jeg har ikke drevet med skuespill. Sangen sitter, men å lære replikker er definitivt noe helt annet, sier hun og smiler.

SKUESPILL: Den erfarne sangeren Randi Strømbu skal for første gang prøve seg med skuespill.

SKUESPILL: Den erfarne sangeren Randi Strømbu skal for første gang prøve seg med skuespill. Foto:

– Jeg må få gi honnør til systua på Domkirkeodden som har laget noen flotte, tidsriktige kostymer til stykket, skyter Karset inn.

Sparebankstiftelsen Hedmark, fylkeskommunen og kommunen har gitt totalt 130.000 kroner i støtte til oppsettingen.

– I søknadene om midler åpnet jeg for muligheten for at vi kan ta stykket til Nord-Østerdal på et senere tidspunkt.

Artikkeltags