Knut Nærum skapte stor suksess for Teater Innlandet da han i 2015 skrev stykket «Willie Nelson kjente mor mi», framført av Håvard Bakke. I år har Nærum igjen skrevet et stykke for teateret, og denne gangen ønsket de noe som kunne omhandle det mest samlende folk vet om – korps. Skal vi tro den første prøven kan det absolutt virke som at Nærum igjen har levert en suksess.

Smilet sitter løst

Kjedelig tenker du kanskje når du hører korps? Langt der ifra. Bare etter de fem første minuttene av forestillingen er man allerede dratt langt inn i et univers av stereotyper som alle kan kjenne seg igjen i, og smilebåndet får virkelig strekt seg.

Siden de aller fleste har et forhold til korps – være seg et positivt forhold, eller et noe mer anstrengt forhold – så vil dette stykket få de fleste til å smile. Når man i tillegg baserer stykket på en ungdommelig kjærlighetshistorie så burde det i denne historien være nok av knagger for alle og enhver å kjenne seg igjen i. Og le av.

– Det er to elementer i historien. Den bærende fortellingen er Silje og Emils kjærlighet til hverandre, samtidig som publikum får følge et spor om hva et korps gjør i løpet av et år, forklarer regissør Janne Langaas.

– Hvem har vel ikke vært med på noe dugnadsarbeid opp igjennom årene, spør skuespiller Ida Holten Worsøe, og trekker paralleller til stykket hun skal framføre, hvor hun med rollene sine kommer inn på akkurat dette.

Lokale korps på scenen

Ida er en av to skuespillere som skal stå på scenen. Sammen med Tom Styve får de liv i Silje og Emil, samt syv andre karakterer. Med seg på scenen har de også opptil 90 (!) lokale korpsmusikere.

– Vi ville engasjere lokalbefolkningen og har derfor lagt opp turnéplanen etter de stedene hvor det meldte seg på korps. Dette gjør at hver forestilling blir unik ettersom de lokale korpsene får spille åtte sanger fra sitt eget repertoar, forklarer Langaas.

I tillegg spilles Teater Innlandets mars som inngangslåt og utgangslåt – kanskje med Ida og Tom på henholdsvis klarinett og baryton.

– Vi har aldri spilt disse instrumentene før, men vi lover å øve, ler Ida.

Etter pressevisningen å dømme gjenstår det noen timer med øving, ettersom målet er å ikke skjemme korpsene i bakgrunnen. Men rett skal være rett – begge to fikk lyd i instrumentet, og Styve fikk fram noe som kunne ligne på «Lille Måltrost» på sin baryton. Uten at det nødvendigvis er den mest kjente korps-låta.

Nærums spesialitet

Korpslivet blir gjennom Knut Nærums øyne formidlet med mye humor, uten at teatergjengen er redd for at folk skal få et negativt bilde av hvordan det er å spille i korps.

– Dette er Knut Nærums spesialitet. Å klare og være humoristisk med noe, men samtidig med et stort hjerte. Etter du har sett forestillingen tror jeg det er stor sannsynlighet for at du har lyst til å begynne i korps, smiler Langaas.

Korps har premiere i Hamar kulturhus sammen med Stange skoles musikkorps og Tangen Skolekorps den 20. oktober. Torsdag 23. november har du mulighet for å oppleve forestillingen med Hamar Jente og Guttekorps, og 24. november er det Ottestad skolekorps og Vang skolekorps som blir med på notene.